Teolog: Ordet evangelikal har nærmest blitt «kuppet» av fundamentalistiske miljøer

Under emneknaggen #exvangelical har personer som har brutt med evangelikale miljøer i USA delt vitnesbyrd i sosiale medier, podkaster og bøker de siste årene – til et publikum på mange millioner.

Forrige uke fortalte Vårt Land om hvordan særlig unge på TikTok forteller om opplevelser med forkynnelse rundt renhet og kjønnsroller, helvete og demonutdrivelse, og hvordan de mener det har skadet dem.

Førsteamanuensis Lars Dahle ved NLA Høgskolen tror mange forbinder begrepet evangelikale kristne med fundamentalistiske og lukkede republikanske miljøer i USA. Men ordet har nærmest blitt «kuppet», slik han ser det. I alle fall er det i ferd med å endre innhold for folk flest og i mediene.

Mer politikk enn teologi

Selv kan Dahle gjerne definere sin egen kristentro som evangelikal, fordi han regner seg som en del av Lausanne-bevegelsen (verdensomspennende misjons- og evangeliseringsnettverk startet av Billy Graham red. anm.). Men Dahle må ta et viktig forbehold: Dette dreier seg om å være evangelikal i teologisk forstand.

– Evangelikal har blitt en populær term blant konservative republikanere i USA, nærmest uavhengig av religiøst ståsted. Folk kaller seg nå evangelikale uten å legge noe teologisk i det, forteller Dahle.

– Det er en utfordring, og gjør at ordet mister sin betydning for mange. Nå forstås det kanskje mer som en politisk strømning enn en teologisk definisjon, sier han.

Bryter med forståelsen av tro

I nyere tid oppsto merkelappen ‘evangelikal’ som et forsøk fra konservative, bibeltro kristne på å definere seg bort fra fundamentalistiske kristne, ifølge Dahle. De evangelikale opplevde seg selv som mer kulturåpne og utadrettede, i motsetning til fundamentalistene som oftere holdt seg i lukkede miljøer.

Det oppleves derfor som et slags paradoks at mange i dag setter likhetstegn mellom å være evangelikal og å være fundamentalistisk, slik Dahle ser det.

Han peker på fire «hjertepunkter» som skulle kjennetegne evangelikale, i denne første teologiske betydningen. Ifølge professor David Bebbington ved University of Stirling i Skottland, dreier det seg om kristne som:

• Har tillit til Bibelen som autoritet og som Guds ord.
• Legger vekt på personlig omvendelse.
• Er «Jesussentrerte», med en tro fokusert på Jesu forsoning.
• Har et sosialt og praktisk engasjement – en tro som fører til handling.

Den republikanske evangelikale identiteten krasjer med denne «holistiske» – helhetlige – forståelsen av tro, som teologisk evangelikale har vært opptatt av, mener Dahle.

– Det oppleves feil å måtte velge mellom omsorg for fosteret og for den fattige, fordi begge deler hører med til en evangelikal tro. Flere sentrale evangelikale ledere tar derfor avstand fra å oppfordre til å stemme på ett av de amerikanske partiene, sier førsteamanuensen.

[ «Exvangelicals» har blitt en bevegelse. Nå treffer de millionvis på TikTok med utbryterhistorier ]

Nærmere fundamentalistisk enn evangelikal

Det pågår for tiden en debatt i USA om hvorvidt begrepet evangelikal har utspilt sin rolle, nå når assosiasjonene har blitt så annerledes enn intensjonen og definisjonen i resten av verden.

– Men det er ikke så lett når ordet ligger så nær evangeliet, mener Dahle.

Han kjenner til «exvangelical»-bevegelsen, som for tiden trender på TikTok.

– I deres beskrivelse av lukkede miljøer, med få muligheter for å stille ærlige spørsmål, kan deres oppvekst tenkes å være nærmere det fundamentalistiske enn det evangelikale, sier Dahle.

Hans fagfelle ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), Roald Zeiffert, tror opplevelsene av forkynnelse som «exvangelicals» forteller om også kan finne sted i Norge.

– Generelt tenker jeg at USA er mer polarisert, og at de fundamentalistiske bevegelsene er større der. Men at det finnes folk i Norge som opplever noen former for forkynnelse som dømmende eller støtende. Det er det ikke vanskelig å finne eksempler på, sier han.

[ «Det bør bli intens sjelegransking blant evangelikale ledere i USA» ]

Klare likheter og store forskjeller

I likhet med Dahle bruker gjerne Zeiffert også den teologiske definisjonen av evangelikal om sin egen tro og kirkelige tilhørighet. For tiden skriver han doktorgrad og forsker på unge i frikirkeligheten og bedehusmiljøer.

– I USA blir ordet evangelikal brukt som selvidentifikasjon. Man sier at «jeg er en evangelikal». Det er det få som gjør i Norge, forteller Zeiffert.

Som sin kollega, ser han en forskjell på sosiologisk og teologisk evangelikale. I USA trenger ikke de selverklært evangelikale gå ofte i kirka, for eksempel. Og i den teologiske norske konteksten vil ganske mange i frikirkeligheten og bedehus passe definisjonen evangelikal, mener HLT-forskeren.

– Hva skiller norske evangelikale fra den populærkulturelle definisjonen av amerikanske evangelikale?

– Vi ser en tydelig likhet i synet på samlivsetikk, som kan defineres som konservativ. Der vi derimot ser en stor ulikhet, er i synet på innvandring, forteller han, og forklarer:

– I Norge er unge evangelikale ekstremt innvandringsliberale, mye mer en befolkningen generelt. Der hvor norske evangelikale identifiserer seg med dem som har en annen etnisk opprinnelse, er dette en markør som ofte markerer deg forskjellig som evangelikal i USA.

Fremmedgjøring skaper motreaksjon

– Finnes denne typen fundamentalistisk «evangelikale» i Norge, Lars Dahle?

– I sin fullskalaversjon tenker jeg det er veldig lite – men det kan finnes usunne tendenser. Faren for at slike lukkede miljøer oppstår, avhenger nok av spørsmålene som skaper spenning mellom folk, sier han.

Å ikke oppleve seg respektert av storsamfunnet kan også føre til en motreaksjon som leder lenger vekk, tror Dahle, og mener det i noen grad kan forklare situasjonen i USA.

– Faren er mindre i samfunn hvor man anerkjenner at man er uenige, men respekterer hverandre på tvers av uenighetene, sier Dahle.