Norge trenger en sterkere fellesskole

Regjeringen ønsker selvfølgelig ikke et «statlig skolemonopol», slik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, hevder i Vårt Land 29. mars. Det vil fortsatt være mulig å opprette og drive privatskole under Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringen, og det vil fortsatt være kommunene og fylkeskommunene som driver de offentlige skolene.

Det er likevel på høy tid at lokale folkevalgte får større mulighet til å styre skolestrukturen lokalt. Under åtte år med borgerlig regjering har vi sett stadig mer statlig overstyring av lokale folkevalgte. Det har ført til oppsplitting, sentralisering og privatisering av skolen.

Det er et paradoks at Høyres kanskje mest betydningsfulle skolereform, er oppsplitting av fellesskolen

—  Halvard Hølleland, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (Ap)

De nye «oppfinnelsene»

Den nye regjeringen vil gi lokalpolitikere større mulighet til å styre skolestrukturen. Derfor har vi styrket kommuneøkonomien betydelig nå i 2022, og gjennom en ny privatskolelov vil vi styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler. Vi svekker med andre ord statens mulighet til å trumfe gjennom privatskoler mot lokalpolitikeres vilje.

Vi har også stoppet godkjenningen av de nye «oppfinnelsene» som kom under Solberg-regjeringen, altså private profilskoler og yrkesfagskoler, og går tilbake til den privatskolelovgivningen vi hadde under den rødgrønne regjeringen. Dette er en privatskolelovgivning som med unntak av årene med Høyre i regjering har ligget fast i Norge siden 1980-tallet.

Radikale borgerlige regjeringer

Det er ikke dagens regjering som er de radikale når det kommer til privatskoler. Det er det de to borgerlige regjeringene vi har hatt på 2000-tallet som er:

• Bondevik II-regjeringen omdøpte de private skolene til «friskoler» (akkurat som om de offentlige skolene var ufrie?), og innførte nær sagt en generell adgang til å opprette friskoler. På bare to år godkjente staten om lag 115 nye private skoler med rundt 21 800 elevplasser. Deler av privatiseringen ble heldigvis ikke gjennomført fordi velgerne stemte fram en ny rødgrønn regjering som «fryste» godkjenningene og stoppet privatiseringen.
• I 2015 reintroduserte Solberg-regjeringen friskoleloven og åpnet for masseprivatisering, denne gangen fordekt ved at de nye private skolene skulle være såkalte «profilskoler». Hva profilen skulle være ble det ikke satt strenge krav til. Skolene måtte bare legge ekstra vekt på et valgfritt tema. I praksis fungerte den nye friskoleloven som en motor for privatisering og gjorde at antall privatskoler i Norge økte med hele 29 prosent i Erna Solbergs tid som statsminister.

[ Jan Erik Sundby: «Brenna bør omfavne friskolene» ]

Klassedelt samfunn

I Norge har vi i mange år tenkt at det er en verdi at barn og unge med ulik bakgrunn møtes i de samme barnehagene og i de samme skolene. Det er jo ikke dette som gjør samfunnet «ensartet og styrbart», slik Sundby hevder. Det er motsatt, en sterk fellesskole bidrar til å gjøre Norge til et land med små forskjeller og høy tillit. Andre land har valgt motsatt: I stedet for å bygge opp et skolesystem rundt fellesskapet, har man opprettet skoler tilpasset et klassedelt samfunn. Vi skal ikke dit i Norge.

Skal fremtidige generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer, og se muligheter i mangfold, må klasserommene våre speile mangfoldet. Derfor er det et paradoks at den kanskje mest betydningsfulle skolereformen Høyre har stått for på 2000-tallet, er oppsplitting og privatiseringen av den møteplassen som i tiår har vært felles for alle norske barn og unge, altså fellesskolen.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har vært tydelig på at hun vil ha en fellesskole som er så variert, mangfoldig og god at så mange elever som mulig finner seg til rette der. Det er en fallitterklæring at elever med stort læringspotensial, de med et idrettstalent eller de som vil jobbe mer kreativt må velge en privat skole. Samtidig gjør det noe med det norske samfunnet, som skal være åpent og tolerant, når folk med ulik sosial og kulturell bakgrunn i mindre grad møtes i de samme klasserommene.

[ Veslemøy Østrem: «Ikke undervurdér Høyre som klimaparti» ]