Kommentar

Ikke undervurder Høyre som klimaparti

Ett ord ble knapt nevnt under helgens landsmøte. Klimapolitikken ble skjerpet. Nå vil klimavelgerne ha flere løsninger, også Høyres.

Nikolai Astrup og Tina Bru på Høyres landsmøte

Mandag kommer den siste av tre delrapporter fra FNs klimapanel ut, den som skal vise løsningene som må til for å redusere utslipp og bremse oppvarmingen av kloden.

Da Erna Solberg åpnet Høyres landsmøte i helgen, var krig og kriser det hun snakket mest om; inkludert klimakrisen.

«Utslippene av klimagasser truer med å ødelegge økosystemene», manet Solberg. Og flere ganger i landsmøtesalen var applausen lengst og kraftigst når talerne gikk inn for mer klimavennlig politikk, høyere ambisjoner, og sterkere krav både lokalt og nasjonalt for å nå utslippsmål.

Da energipolitikerne Tina Bru og Nikolai Astrup entret scenen i den seige timen før landsmøtemiddagen, var forsamlingen aktivt lyttende.

Bru gikk rett til realitetene: «Hva betyr netto 0? Det betyr at vi ikke kan ha utslipp lenger … Det er på tide å snakke mer ærlig om at det vil koste».

Ingen olje-snakk

Tidligere har Høyres klimaløsninger gjerne også inkludert hyllester til oljebransjen. O-ordet var knapt nevnt gjennom to landsmøtedager og «gass» fikk kun utdelt en birolle.

Løsningene slik Høyre ser det, er mye mer havvind, lokalt forankret vindkraft, mer solenergi og investeringer i fremtidige energikilder som hydrogen – og langsiktige vilkår for et næringsliv som skal investere.

Nå var «olje» knapt nevnt gjennom to landsmøtedager og «gass» fikk kun utdelt en birolle.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Torsdag la partiet frem en tilleggsmelding til stortingsmeldingen «Energi til arbeid» der de krever høyere tempo og ambisjoner for klimakutt. Høyre påpeker at EUs klimatog går i supertempo, mens vi står igjen på perrongen og krangler. De stadige stikkene fra Høyre-delegater på talerstolen til regjeringens indre motsetninger i klimapolitikken, er jo høyst reelle. Forrige uke var det Marit Arnstad (Sp) som tok til orde for at klimamålene kanskje var for ambisiøse.

«Regjeringens diesel-truck hoster og harker», var Solbergs krasse kritikk mot den virkelighetsforståelsen.

Klimavelgerne

Før valget i fjor høst sa 25 prosent av velgerne at klima var blant de to viktigste sakene for dem. Derfor var det mange som ble overrasket over at MDG gjorde et så dårlig valg. I ettertid har partiet selv innrømmet at deres strategi med å være konfronterende og tøffe i tonen, var feilslått.

Ironisk nok tapte de fordi den saken de har kjempet for å få på agendaen i årevis, nå er på agendaen. Da blir ikke klima lenger bare de klassiske miljøpartiene MDG, Venstre og SVs sak. Den er like mye Høyres sak, KrFs og Aps. Og klimaproblemet er så alvorlig at vi skal ønske alle forslag til løsninger velkommen.

Vår oljeavhengighet er nå definitivt erkjent, også av Høyre.

«De arbeidsplassene vi må erstatte, har vært svært lønnsomme», erkjente Solberg. Og selv om hennes minst overraskende utsagn denne helgen, var at «bedriftene trenger mer Høyre-politikk», har partiet hun har ledet i 18 år, tatt store skritt på dette feltet.

Noen av de som har ledet an dette politiske verkstedet, er de unge profilene Ola Svenneby (Unge Høyre-lederen), Lene Westgaard-Halle og de nevnte Bru og Astrup.

«Vi ønsker oss en framtid vi kan se fram til. Vi har prøvd å løse framtidens problemer med 90-tallets løsninger», var Svennebys melding fra talerstolen.

Han pirket i det vonde faktum at Høyre kun fikk 13 prosent av stemmene blant velgerne under 40 år.

Nå som Tina Bru ikke må forsvare seg overfor oljelobbyen i rollen som statsråd for Norges svarte pengebinge, blir hun også en pådriver med stor gjennomslagskraft. 

Lokale skjerpelser

Partiets landsmøte i et år det ikke er valg, handler om å vedta resolusjoner – fellesuttalelser om aktuell politikk og større temaområder. Slik kan partiets lokaldemokrati delta i debattene og være med å prege prioriteringene. Debattene rundt resolusjonene om ren energi og om framtidens lokalsamfunn viste et parti som vil stille tydelige krav i klimapolitikken, og delegatene gikk lenger enn det som var foreslått fra resolusjonskomiteene i flere saker. Blant annet ivrer nå partiet for å stille større krav til kommuner om å måle og monitorere egne utslipp.

Kjernekraft-naivitet

Det er gledelig å høre hvordan næringslivspartiet Høyre nå formaner om grønn omstilling – og utvikler konkret politikk for å skape ny grønn vekst. Investeringsbehovet er enormt, og viljen til å gå inn i dette er stor i det private næringslivet.

Men på ett punkt har Høyres landsmøte gått inn i et blindspor: Den voldsomme iveren etter å heie fram et norsk kjernekrafteventyr.

Her kom advarslene fra toppene i partiet på rekke og rad: Vi skal ikke bli et kjernekraft-land fordi vi ikke har kunnskapen som trengs, og fordi vi fortsatt – etter mange tiårs internasjonal forskning – slett ikke har klart å finne løsningen på hvor vi skal gjøre av atomavfallet. Det var meldingene fra flere nøkkelpersoner.

Partileder Erna Solberg under høyres landsmøte på Thon Hotel Gardermoen lørdag.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Som Erna Solberg formulerte det da hun som «delegat nr. 1» gikk på talerstolen og kritiserte de lokallagene og delegatene som ivret for mer kjernekraft: Ingen av dere takket ja da jeg i åtte år i regjering ba dere om å ta imot det atomavfallet vi allerede har produsert.

«Husk noen må ta bosset. Men dette bosset vil jo ingen ha!», utbrøt den ubestridte lederen – men her ble hun nedstemt av unge og eldre delegater som mener de har funnet en universalnøkkel til energi-knuten verden står overfor.

Trolig vil dette kjernekraft-vedtaket bli greit plassert i en skuff på partikontoret. Der kan den gjerne bli liggende.



Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem har vært nyhetsredaktør i Vårt Land siden september 2019. Hun har ansvar for avisens nyhetsavdeling og publiseringsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar