Angrep på skoler øker

Denne uka går den fjerde internasjonale konferansen om trygge skoler av stabelen i Nigeria, med Norge som medarrangør.

Til tross for viktige fremskritt siden erklæringen om trygge skoler ble lagt frem i Oslo i 2015, er det et dystert bakteppe for konferansen. Angrep på utdanning og militær bruk av skoler og universiteter økte med en tredel globalt i 2020, viser data fra den Globale koalisjonen for beskyttelse av angrep på utdanning (GCPEA).

Nigeria, som er vertskap for konferansen, og Sahel-regionen for øvrig, er hardt rammet av angrep på utdanning, ofte på bakgrunn av et ideologisk motiv. Vestlig utdanning anses som syndig/ forbudt; derav navnet «Boko Haram».

Skoler blir brent og lærere forfulgt og angrepet. Over 4000 skoler er stengt i Niger, Mali og Burkina Faso, som følge av målrettede angrep, og trusler om angrep mot utdanning, i regionen. 800.000 barn har dermed mistet tilgang til skole og utdanning i regionen. Bortføring av skolebarn fortsetter i nordøst- og nordvest-Nigeria.

[ Laget-generalen kritiseres for liste med «Ti sekulære bud» ]

Fra ord til handling

Seks år etter at erklæringen om trygge skoler ble lagt frem, er det derfor på høy tid å omsette ord til handling. Så langt har 112 stater sluttet seg til erklæringen, som ble lagt fram i Oslo i 2015, deriblant Nigeria, Mali, Niger og Burkina Faso. Men implementeringen går ikke raskt nok.

Hver dag blir barn bortført og rekruttert av væpnede grupper på skoleveien eller på skolen

—  Helene Aall Henriksen

Det er avgjørende for både barna og vår felles fremtid at statsledere verden over gjør mer for å stanse angrep på utdanning. Konferansen i Nigeria er en viktig arena til å minne dem om å få opp farten. Flere land må signere erklæringen om trygge skoler, men ikke minst må de som har signert øke innsatsen betraktelig for at den skal implementeres.

Til tross for at angrep på utdanning øker, viser en ny rapport fra GCPEA at erklæringen har en positiv effekt på militær bruk av skoler. Mellom 2015 og 2020 falt militær bruk av skoler fra over 180 rapporterte tilfeller til rundt 70 i land som har sluttet seg til erklæringen.

Barnas manifest

Hver dag blir barn bortført og rekruttert av væpnede grupper på skoleveien eller på skolen, stoppet og holdt tilbake i timevis ved checkpoints, eksponert for våpen, tåregass og militært personell rundt og på skolen.

Dette og mye annet forteller 300 barn som Redd Barna har konsultert i ti land, inkludert Palestina, Colombia, Nigeria og Ukraina, i forkant av konferansen. Basert på konsultasjonene har barn i Ukraina og Colombia skrevet et manifest som blir lagt frem på konferansen. I manifestet fremsetter barna en rekke krav til verdens ledere, blant annet om sikre skoleveier, beskyttelse mot rekruttering til væpnede grupper og forbud mot militære styrker på skolens områder.

Barnas manifest er rystende lesning og bør være en vekker for alle verdens ledere. Manifestet vitner om de ufattelige lidelsene barn utsettes for på skolen og skoleveien, og de enorme konsekvensene angrep på skoler har for barns fysiske og psykiske helse.

Barn verden over krever handling og de har et krystallklart budskap til verdens ledere: De vil ikke være redde lenger.

[ Arne Viste starter nytt vikarbyrå for papirløse – krever svar fra Riksadvokaten ]