Velkommen til himmelriket

Tage Slind Jensen

Student

Hurtigere enn et Hurtigruten-skip var sommeren over. «Trist», tenker du – «hurra», sier jeg. Jeg er fullt klar over at jeg nå kaster ut en brannfakkel av den aller heteste sorten, men; sommeren er faktisk den verste tiden på året. Ærlig talt, hva er det å like? I skrivende stund er det så mye som 27 grader (!) og et solskinn som minner om gnistene fra en helvetesild.

Ingen tilflukt i Sibir i år

Det finnes få alternativer for folk som meg, vi som ikke koser oss i sommersola, og vi møter ingen (merk ingen) forståelse.

Å ta en dukkert på stranden er selvfølgelig helt uaktuelt. Ikke bare er tanken på å sitte inni en altfor varm buss for å komme seg til badeplassen fullstendig frastøtende, men det innebærer også at jeg må gjennom den torturen det er å smøre inn kroppen med sunblock (hvis det noen gang er passende å bruke termen «rødhudet», så er det for å beskrive mitt utseende på sommeren).

Og som om ikke det var nok, har regjeringen nektet meg å søke tilflukt i Sibir av såkalte «smittevernhensyn». Var det ikke straff nok å bli fratatt friheten til å bli skjenket alkohol etter midnatt? Og proklamerte ikke venstresiden at samfunnet ville bli kaldere med en borgerlig regjering? Det var tydeligvis ren løgn.

• LES OGSÅ: Joel Ystebø (KrF): «Vi må få flere barn. Derfor må det lønne seg å få barn som student»

Porten til himmelriket: Studiestart

Det finnes kun én ting som kan redde meg fra min lidelse og smerte, nemlig studiestart.

For hva er vel en bedre kur mot dovenskap forårsaket av kokende hetetokter enn å befinne seg i en steril lesesal med nesen dypt nedi en velformulert pensumbok? Jeg tviler på at det finnes noe bedre.

Studiestart er den opplyste porten til himmelriket som redder meg fra sommerens pinefulle helvete.

«Hvor kom dette fra?» spør du kanskje. Om du ikke umiddelbart klarte å følge min tankerekke, og er blant dem som synes det virker mer fristende med en dypp i vannet enn digital hjemmeeksamen og overpriset kantinemat, tilhører du, med overveiende sannsynlighet, enten lekfolket (trolig uteksaminert fra livets knallharde skole) eller årets kull med førsteårsstudenter.

Dersom du tilhører den sistnevnte kategorien, vil jeg, som St. Peter, ønske deg velkommen til himmelriket. Om du tilhører den førstnevnte, vil jeg beklage at du aldri vil få oppleve euforien som oppstår når din middelaldrende foreleser i metode forsøker å appellere til ungdommen ved å bruke memes (eller «me-mes», som det gjerne blir uttalt). Jeg kan forsikre deg om det er en mental nytelse som overgår enhver jordisk rus.

Behagelighetene ved tilværelsen som student står i kø

Du som er førsteårsstudent kan anse ditt opphold i skjærsilden som over: Behagelighetene ved tilværelsen som student står nå i kø. Akk, som jeg savner livet som håpefull førsteårsstudent.

Hvilken fryd det var å endelig kunne investere den bunken med tusenlapper (du vet, den bunken som alltid ligger på pulten din) i obligatorisk pensumlitteratur, og med sikkerhet vite at jeg ville få avkastning i form av eksklusiv kunnskap og kompetanse.

Uten mine seks semestre på universitetet, ville jeg for eksempel aldri visst at det eksisterer normer for hvem som skal snakke når i en samtale (takk til RETKOM1102). Du skal også se at å lese 800 sider på to dager blir en lek så fort du begynner med høyere utdanning. Du kommer til å suse så raskt gjennom bøkene at sidene vil kunne fungere som en avkjølende vifte mot det hete ansiktet ditt.

Exphil!

Og som førsteårsstudent er det bare å se frem til du skal ta fatt på exphil-litteraturen, som er en del av den fremragende arven fra enevoldstiden.

For hva ville du gjort om kroppen din plutselig ble lenket til verdens mest kjente fiolinist, og hans liv ville gå tapt om du brøt forbindelsen? Ville du levd videre med fiolinisten for å unngå å drepe ham? Og hva ville du gjort om du befant deg i en gruve, der eneste utgang var sperret av en overvektig mann? Ville du sprengt ham for å komme deg ut og dermed begå et aktivt drap?

Med slike etiske dilemmaer sirkulerende i hodet, blir sommervarmen nærmest en bagatell – selv for meg. Det er en ren tragedie at Danmark avskaffet dette som obligatorisk emne i 1971.

• LES OGSÅ: Vårt Land om fest-smitte: Skjerp dere!

Eksamen

Og ingen kan vel glemme følelsen av å avlegge sin første eksamen. Den tinnitusfremkallende tastaturklikkingen. De innovative spørsmålene du ikke gjenkjenner fra sensorveiledningen du gikk igjennom kun timer før eksamensstart.

Spenningen som får en til å stille seg fundamentale spørsmål: Er høyere utdanning virkelig noe for meg? Er livets harde skole like hard som alle skal ha den til? Bør jeg «falle» ned trappen og slå hodet på vei til toalettet for å kunne ta eksamen på nytt?

Det er en vidunderlig og unik prøvelse, og en erfaring som får en til å vokse som menneske – og det mener jeg bokstavelig: Trøstespising er utbredt blant eksamensdeprimerte studenter.

Kunnskapens kjølige hule

Dersom du skulle oppleve misnøye med eksamensresultatene dine, kan du finne støtte i en mangfoldig gruppe medstudenter. Kanskje det blir han 37 år gamle mannen med mesterbrev i sveising som gir deg en (i disse tider figurativ) skulder å gråte på? Eller kanskje du lar deg inspirere av en av de 14 jentene som gikk ett, to eller tre år på folkehøyskole før de begynte å studere, og plutselig befinner deg på et tog i retning Wuhan? I så fall vil jeg anbefale at du legger turen om Sibir – det er et absolutt «must».

Men det trengs vel ikke når du kan søke tilflukt i kunnskapens kjølige hule? Det gjelder tross alt å holde hodet kaldt. Dette er kun et knippe erfaringer man tilegner seg gjennom høyere utdanning.

Så, kjære førsteårsstudent, som nå skal forlate det sommerelskende lekfolket og bli en del av den kalde eliten: Velkommen til himmelriket.

LES MER:

• Utvider høyskole etter stor pågang av teologistudenter

• Biskop etterlyser mer bønn i teologistudiet

• Mange vil jobbe i Den norske kirke – rekordsøking til kirkestudier