Ber om mer bønn på teologistudiet

Håvard Kroken Holme

havard.k.holme@vl.no

I år er det rekordsøking til studier som kan føre til jobb i Den norske kirke. Biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth, etterlyser mer bønn i pensum og studieplanene for de nye studentene.

– Forberedelsene til prestetjeneste handler i for stor grad om intellektuelle aktiviteter som formidling og forkynning. Regelmessig bønneliv og åndelig praksis får for lite plass, sier Myrseth.

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug mener derimot at utdanningene har utviklet seg i riktig retning i flere år.

Tilrettelagt: – Ingen kan sitte med et måleapparat og sjekke hvorvidt studenter faktisk ber. Men det er lagt til rette for at de kan gjøre det, sier Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

– Det er ikke lenger slik at studentene har en ensom oppgave med å ivareta sitt eget bønneliv, sier Nordhaug.

I siste utgave av magasinet Strek kan du lese at preste-studentene i Norge i stor grad selv må finne ut av egen bønnepraksis. Det til tross for at ordinasjonsløftet forplikter prester i Den norske kirke til å leve i bønn, for slik å «trenge dypere inn i den kristne tros sannheter».

Strek har gjort en kartlegging av hvorvidt opplæring i personlig bønnepraksis er del av undervisningen ved preste­utdanningene i Skandinavia og England. Mens Church of England regner opplæring i personlig bønnepraksis som like viktig som teologisk kunnskap, regnes et slikt «bønne-
pensum» i Danmark som en «utidig innblanding» i privat-livet. Ingen av presteutdanningene i Norge krever at studentene må gå i åndelig veiledning.

Alvorlig mangel

Det er en ­alvorlig mangel at kristen bønn og spiritualitet ikke er et eget fag, sier Leif Gunnar Engedal, professor emeritus i praktisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole til Strek.

Tunsberg-biskop Myrseth deler­ Engedals syn, og mener både utdanningene og biskopene bør ta det på høyeste alvor.

Nordhaug peker på at studentenes åndelige liv blir bedre ivare­tatt på studiet nå enn tidligere. Noe av det første han gjorde i sin tid som praktikumsrektor på MF, var å innføre obligatorisk deltakelse i retreat. Dette elementet er i dag ytterligere styrket i studiet, forteller han.

– Retreaten er et tiltak som legger opp til å stimulere studentenes bønneliv. Det er ikke sikkert alle synes det er noe for dem, men det er en erfaring jeg mener alle bør gjennom som del av presteutdannelsen, sier Bjørgvin-biskopen.

Oppfordrer til tidebønn

Det holder ikke å avholde retreat en sjelden gang. Bønnepraksis bør gjennomsyre studiehverdagen, i en tettere rytme enn studie­stedets daglige andaktsstund legger opp til. Vi må legge til rette for at studentene kan gå til fast åndelig veiledning. Ikke bare arbeidsveiledning, sier Jan Otto Myrseth.

Tunsberg-biskopen lar seg ­inspirere av Den anglikanske kirke, der ordinerte prester i større grad plikter å be morgen- og kveldsbønn – gjerne i kirken, sammen med andre eller alene. Han har stor tro på tidebønn og oppfordrer presteutdanningene til å ha minst to daglige bønnetider.

Gjennom tidebønnen oppnår man en åndelig realitetsorientering, der bønn blir en rytme, mener Myrseth.

– Det er en rytme som ikke bare handler om å legge ting fram til orientering for Gud, men som handler om å leve i det elementet og fellesskapet som konstituerer meg som en troende, sier han.

Kan ikke kreve deltakelse

Fredrik Saxegaard, programleder for profesjonsstudiet ved MF, mener det ikke må undervurderes hvor mye studentene formes gjennom en seksårig utdannelse, slik man har i Norge. Til sammenligning er presteutdanningen i England treårig.

Teologistudentene ved MF deltar på retreat, øver på liturgiske praksiser og undervises i spiri­tualitet. De blir de kjent med tidebønn, salmer og liturgi, og oppfordres til å prøve ut åndelige disipliner og gå i sjelesorg.

Studentene ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) får reflektere over egen tro og bønnepraksis både i forbindelse med praksis i menighet og i forbindelse med de teoretiske, teologiske fagene.

Mange av emnene på TF finnes også på presteutdannelsene ved MF og VID.
 VIDs profesjonsstudenter oppfordres til å ha en personlig bønne­praksis, et aktivt gudstjeneste­liv, gå i sjelesorg og delta på retreat­. De står fritt til å delta på skolens daglige guds­tjeneste- og andaktsliv, bortsett fra i praktikumsutdanningen der de skal være medliturger og holde andakter.

Mentorgrupper for studenter

– Nytt av året er at studentene tilbys å delta i en mentorgruppe ledet av en erfaren prest, der bønn og spiritualitet kan inngå, sier studieleder i teologi ved VID, Terese Bue Kessel.

Flere studiesteder tilbyr teologi­studier på lavere utdanningsnivå også i Norge, deriblant NLA Høgskolen, som for tiden søker om å opprette profesjonsstudium.

– Som utdanningsinstitusjon kan vi ha bønn som tema i undervisningen og som en naturlig del av studiemiljøet. Vi kan oppmuntre til og legge til rette for bønn, men ikke kreve­ ­eller kontrollere at studenten ber, sier Gunnar Innerdal, avdelingsleder for teologi, religion, livssyn og filosofi ved NLA.

---

Fakta:

---