Ingrid B. Tenfjord
Direktør, arbeidsgiveravdelingen, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
«Nesten 2 av 3 menigheter ber ikke om politiattest», het det i en tittel i Vårt Land på nett torsdag kveld. I ingressen, som også stod på trykk i fredagsavisen, heter det: «Bare 38 prosent av Den norske kirkes menigheter pleier å hente inn politiattest fra frivillige medarbeidere.»
Skjevt ut fra start
Kilden er rapporten «Kartlegging av førebyggande arbeid og saker om grenseoverskridande åtferd, seksuell trakassering eller overgrep i Den norske kyrkja i 2018 og 2019», laget av KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter i samarbeid med Kirkerådet, publisert i slutten av juni.
Det fremgår imidlertid veldig klart av denne rapporten at det er de kirkelige fellesrådene (ved kirkevergene) som er spurt i undersøkelsen (i tillegg til Kirkerådet og bispedømmerådene). Jeg understreket også dette gjentatte ganger overfor journalisten. Likevel skriver Vårt Land konsekvent at det er menighetene som har svart. Artikkelen kommer derfor skjevt ut fra start.
Feil og forvirring
Bare for å unngå uklarhet rundt vår holdning til selve saken: Her er vi på linje med kritikerne. Vår klare anbefaling til menighetene er at alle frivillige medarbeidere som skal jobbe med barn og unge, blir avkrevd politiattest. Ved å gjøre dette til en rutine og ikke en individuell vurdering, reduseres faren for at medarbeidere føler seg mistenkeliggjort. Da blir også ubehaget ved å be om politiattest, slik ungdomsarbeider Amund Nyhammer Hosøy i Birkeland menighet beskriver i artikkelen, langt mindre.
Ett av spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen som rapporten bygger på, var om det kreves politiattest fra frivillige medarbeidere. Dette ansvaret ligger hos det enkelte sokn, og svaralternativene tok høyde for dette: 38 prosent (av kirkevergene) svarte at dette skjer «alltid» eller «i de fleste soknene». 10 prosent svarte at det skjer i noen sokn, mens 40 prosent svarte at det ikke skjer. 12 prosent svarte at de ikke vet.
Fellesrådene representerer alt fra ett til om lag 50 sokn, så Vårt Lands konklusjon om hvor mange menigheter som krever politiattest, er ren gjetning. Her blandes epler og pærer, og resultatet er feil og forvirring.
LES OGSÅ: Sommervikar om å holde begravelse: «Noe av det sterkeste og vakreste jeg har vært med på»
Pålitelige tall
Det er også andre grunner til å være varsom med bruken av tallene. Som det står i rapporten: «Det er fellesrådet som svarar, og dei har nok ikkje alltid full oversikt over dette spørsmålet for alle sokna. I tillegg er det tilsynelatande slik at fleire sokn har valt å slutte med krav om politiattest for frivillige sidan 2018. Vi har ingen grunn, utover desse tala, til å tru at det skal vere tilfelle.»
Vi skulle gjerne hatt pålitelige tall å dele med offentligheten, men det har vi ikke. Undersøkelsene som rapporten bygger på, har vært gjennomført siden 2012 (første rapportperiode var 2010-2011), og det er et godt prinsipp å videreføre en metodikk som gir sammenlignbare tall fra gang til gang. Dette hensynet må likevel vektes opp mot ønsket om å forandre på elementer som har åpenbare forbedringsmuligheter.
Vi tar med oss fredagens oppslag i Vårt Land når vi i høst vurderer hvordan spørreskjemaet for rapportperioden 2020-2021 bør se ut. Epler og pærer bør ikke blandes i statistikk og journalistikk, og vi skal forsøke å bidra til at det ikke skje igjen.
Vårt Land har rettet opp i feilen som påpekes i dette innlegget. Artikkelen kan leses her:
• Menigheter ber ikke om politiattest: – Ubehagelig å spørre om, sier ungdomsarbeider
LES MER:
• Frp: – All vold mot barn bør diskvalifisere deg fra å jobbe med våre minste
• Voldsdømte kan jobbe helt lovlig i barnehage. Nå krever Frp rulleblad-endring
---
Fakta:
---
