Vi må ikke investere i drapsroboter

Hans Morten Haugen

Dr. jur., professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole og styreleder av Sabeels venner i Norge

Etikkutvalget for Statens pensjonsfond utland leverte deres utredning, Verdier og ansvar (NOU 2020:7), til finansministeren 15. juni. Der foreslår de blant annet to nye kriterier for at Statens pensjonsfond Utland (SPU) skal trekke seg ut av investeringer: hvis et selskap produserer eller utvikler autonome våpen (drapsroboter) og hvis et selskap selger våpen til stater involvert i væpnet konflikt hvor det er en uakseptabel risiko for bruk av våpnene i militære operasjoner som innebærer alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten.

De etiske retningslinjene for SPU kom på plass i 2004, og dette er første, helhetlige gjennomgang av disse. Er Etikkutvalgets forslag gode nok til å etablere en ansvarlighetskultur, som samtidig ikke blir utenrikspolitikk?

Forby drapsroboter

Jeg mener det er viktig at et nytt produktkriterium foreslås, nemlig det om autonome våpen.

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke vedtok i mars i år uttalelsen Livet er hellig: Forby drapsroboter, som en oppfølging av et tilsvarende vedtak i Kirkenes Verdensråd. Teknologien for umenneskelig krigføring har utviklet seg betydelig, og det er ingen grunn til at Stortinget skal si nei til verken et generelt forbud i Norge eller en hjemmel for uttrekk i SPU.

LES OGSÅ: Til nå har Nicolai Tangen fulgt Oljefondets etikk. Som sjef bør han skjerpe og utvikle den

Væpnet konflikt

Den største endringen i atferdskriteriene som Etikkutvalget foreslår, er kriteriumet knyttet til salg av våpen til stater involvert i væpnet konflikt. Forslaget fra utvalget rammer selskaper som selger direkte til land i væpnet konflikt eller medvirker til slikt salg, når det er en uakseptabel risiko for at disse kan bli brukt i strid med humanitærretten.

Utvalget vil ikke begrense kriteriet ut fra hvilke konflikter det er snakk om. Det finnes internasjonale definisjoner av væpnet konflikt, konkret konflikter med 25 eller flere kamprelaterte dødsfall i året. Denne definisjonen legges ikke til grunn av utvalget, men de henviser til humanitærretten for bestemmelse av hva som er en væpnet konflikt.

Manglende åpenhet

Også interessant er det at utvalget drøfter tre situasjoner preget av manglende åpenhet om selskapers atferd. Den ene situasjonen omtales som land med avvikende normer. Effekten av disse normene uttrykkes slik i mandatet for utvalget: «selskapers handlingsrom for å etterleve enkelte av kriteriene, særlig menneskerettighetskriteriet, vil være begrenset…» Utvalget peker på at dette gjelder særlig for lokalt eide selskaper.

Den andre situasjonen omhandler land med det utvalget selv omtaler som land med høy etisk risiko. I slike land uttalte regjeringen allerede i 2009-stortingsmeldingen om forvaltningen av SPU i 2008 at «risikoen for medvirkning er uakseptabelt høy.»

Den tredje situasjonen er at informasjonstilgangen ikke er tilstrekkelig, blant annet fordi «enkeltselskaper ikke svarer på henvendelser eller ikke gir tilstrekkelig informasjon på oppfordring», som det heter i mandatet for utvalget.

Uenig

Løsningen på manglende transparens foreslås å være mer omfattende kommunikasjon mellom Etikkrådet og Norges Bank på et tidlig stadium for å avklare hvilke virkemidler som vurderes som mest effektive for å fremme endret atferd hos selskapene. I tillegg foreslås fordi informasjonen er vanskelig tilgjengelig at tilrådingene til Norges Bank kan være mindre omfattende. Allerede i 2009 la regjeringen til grunn at det ikke kan stille de samme krav til dokumentasjon for å begrunne et uttrekk «i mindre transparente markeder…», og dette slutter utvalget seg til.

På bakgrunn av eget arbeid med næringsliv i konfliktområder er jeg uenig med utvalget. I konfliktsituasjoner blir det å sikre pålitelig informasjon både vanskeligere og viktigere.

LES MER:

[ FN anklager stormakter for hemmelig våpensalg til Kongo ]

[ Historisk samarbeid mellom UNICEF skal betre barns rettar i sko- og kledebransjen ]

[ Tangen investerte i russisk fond som er eier i kullselskaper ]