Norges Banks lokaler på Bankplassen 2 er nøkterne. Det er riktignok messinglister og dyrt treverk i lobbyen og marmorgulv i korridorene, men sjefskontoret som Nicolai Tangen nå skal overta, har skråtak, er ganske lite og har et møblement som nok vil fremstå som bondsk og traurig for en som er opptatt av kunst og estetikk.

Men nå er det ikke kunstinteressen som har ført Nicolai Tangen inn på disse kontorene. Det er hans kvalifikasjoner som forvalter og leder.

Kutter bånd og overfører inntekter

I dag ble ansettelsesavtalen mellom Norges Banks hovedstyre og Nicolai Tangen offentliggjort.

Foto: Erlend Berge
Sentralbanksjef Øystein Olsen informerte om Nicolai Tangens ansettelsesvilkår torsdag. 

Med avtalen kuttes alle bånd mellom Tangen og hans selskaper. Han blir minoritetseier, men vil ikke få informasjon eller innflytelse over de disposisjoner som gjøres. Han skal skatte i Norge, og overskuddet han får, gis bort til den veldedige stiftelsen AKO Foundation.

Avtalen er ryddig, juridisk bindende, men er ikke nok til å fjerne all usikkerhet om dobbeltrolle. Alternativet ville trolig være å selge seg ut av et livsverk for å bli Oljefond-sjef. Da måtte Olsen funnet en annen leder til fondet. 

Verdivalget til Tangen

Allerede i et intervju med Vårt Land 27. april fortalte Tangen om verdivalget det er å ta jobben som sjef for NBIM, Norges Bank Investment Management, eller Oljefondet, som vi kaller det.

– Jeg kunne satt meg på båten min og drukket vin. Jeg kunne levd herrens glade dager livet ut. Men jeg vil heller bruke det jeg kan om kapitalforvaltning til å gjøre noe positivt for samfunnet og for Norge. Å komme hjem og ta denne stillingen er et verdivalg om hva jeg vil bruke livet mitt på, sa Tangen.

Før det hadde det vært flere uker med bråk.

Viktig og riktig journalistikk

Men det startet rolig: Da ansettelsen ble kjent 26. mars, var finanspressen positive, mens andre medier registrerte begivenheten i notisform.

Så kom opprullingen i VG og DN om luksusseminaret Tangen spanderte på en rekke samfunnstopper til i november. Deretter kom oppslagene om ansettelsesråd, referanser og bekjentskaper. Norges Bank er blitt kritisert for å ha holdt søkerlisten hemmelig, noe de også har beklaget.

Journalistikken om seminaret, referansene, hemmelighold og ansettelsen er svært viktig. Når en av de mest tillitskrevende lederjobbene i Norge skal besettes, må alle steiner snus og debatt må ønskes velkommen. Det som ikke var like lekkert, var antydningene om at seminaret var et ledd i en skummel plan Tangen hadde lagt om å kapre Oljefondsjef-jobben via nettverksbygging, smiger og dyre gaver.

Kritikken må rettes mot Norges Bank

Det som har vært mitt fokus i denne saken, har ikke vært å problematisere Tangens forhold til sine egne penger. De må han bruke som han vil, i hvert fall når han er hedgefond-sjef i London.

Men det har vært forstemmende å se hvordan Norges Bank har undervurdert problemene ansettelsen ville skape. De har ikke før nå klart å vise hvordan det skal skapes tilstrekkelig avstand mellom Tangens penger og Oljefondets. Det er lovlig sent, og den skarpe kritikken fra både representantskap og fagmiljøer har vært helt berettiget.

Tangen og Oljefondet tenker likt i Russland

Tangens selskap AKO Capital er registrert på Cayman Island, et land som skipsreder Herbjørn Hansson hyller som et «velorganisert samfunn», men som EU karakteriserer som et skatteparadis med problematisk hemmelighold.

I dag skriver Vårt Land om Tangens pengeplasseringer i et russisk forvaltningsfond som har investert i gull, kull, diamanter og olje. Russland er et krevende marked for dem som ønsker å investere sine penger etisk. Investeringene har gitt god avkastning for Tangen.

Og for Oljefondet.

For vår gjennomgang viser at Tangens penger i all hovedsak er plassert akkurat i de samme selskapene som Oljefondet har eierandeler i. Nicolai Tangen sier selv at hans forvaltning i en årrekke har fulgt Oljefondets etiske standard. Det interessante er om han som Oljefondsjef ikke bare vil følge samme standard, men skjerpe og utvikle den.

Norges sparebøsse har fortsatt store summer i selskaper som ikke åpent forteller hvordan de tjener sine penger.

Med Tangens inntreden i den offentlige agendaen i Norge, har også debatten om finansbransjens ukritiske bruk av skatteparadiser kommet opp. Den debatten er ikke over ennå.

Tangen er en sjelden fugl på finanshimmelen

Vil Tangen klare å bygge den tilliten som skal til for å kunne fylle Oljefondsjef-jobben? Det gjenstår å se. Det er ingen grunn til å tvile på at hans intensjoner er de beste.

Han er en sjelden fugl på finanshimmelen, tilsynelatende lite interessert i rikdom. Det han personlig taper på å tre ut av AKO-jobb og inn i statsforvaltningen, er trolig i milliardklassen. Men det han vinner, er posisjonen som en av finansverdenens aller viktigste menn. Den har vært så viktig for Tangen at han vil slanke kontoene sine kraftig og gi mer penger til veldedighet for å kunne sjekke inn på skråtakkontoret i Oslo.

Fornyelsen kan også bli utfordrende

Det er ingen tvil om at Nicolai Tangen er en dyktig leder og en usedvanlig forvalter som nyter stor tillit fra store, institusjonelle eiere. Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha fornyelse. Det får han nå. Spørsmålet er om institusjonen vil tåle en eksentrisk og impulsiv mann som ikke oppfører seg helt som andre rikinger – og som ikke nødvendigvis forstår hvordan hans London-liv blir oppfattet i Norge.

Trolig vil Norges Banks kommunikasjonsavdeling få noen utfordrende år framover. Nicolai Tangen vil bli fulgt med skarpt blikk, og det stramme og litt kjedelige livet som offentlig leder, blir en overgang. Det kan bli flere branner å slukke selv om ryddejobben nå har gitt mye av den åpenheten og de avklaringene som kreves.