Viktige, muslimske ledere

Kaja Borchgrevink, Institutt for fredsforskning

Marta Bivand Erdal, Institutt for fredsforskning

Gina Lende, MF vitenskapelig høyskole

Nå er id nettopp feiret, muslimers høytid som markerer avslutningen på fastemåneden ramadan. Fastemåneden, som allerede er en prøvelse, var enda hardere med den sosiale distansen som nå kreves. Å samles med god mat for å bryte fasten med familie og venner – til iftar – er gjerne dagens høydepunkt. I år har dette ikke vært mulig på samme måte som det pleier, hverken for muslimer her i Norge, eller andre steder i verden.

Religion og smitte

Trossamfunn, som andre arenaer hvor mange folk møtes, ble tidlig rammet av Covid-19 pandemien, og var noen steder også tidlige sentre for smittespredning. En synagoge i New York, en kirke på Filippinene, en religiøs massemønstring i Pakistan ble alle sentrum for smittespredning i vinter.

I Norge var moskeene raske med å stenge dørene og innta en viktig rolle i arbeidet med å begrense smittespredningen gjennom informasjon og veiledning. Gjennom sine nettverk har moskeene nådd ut til folk som myndighetene ikke hadde kanaler til å nå ut til. Slik som for andre religiøse ledere, er beslutningen om å be de troende holde seg hjemme fra moskeene vanskelig. I krisetider er tro og ritualer viktig for mange. Men situasjonen har krevd det motsatte, å ikke samles, å ikke stå tett.

Muslimske ledere

Religiøse ledere har spilt en rolle i av bekjempelsen av korona mange steder. Mens noen har fremmet konspirasjonsteorier og sådd tvil om faren, har religiøse ledere verden over bidratt til å hindre smitte, mange ved å sette sin religiøse autoritet bak myndighetenes smittevernstiltak. Dette vitner om det samfunnsansvar religiøse ledere ofte tar. Dette samfunnsansvaret har fått en ny drakt i og med Covid-19 pandemien, men det er samtidig gjenkjennelig, kanskje spesielt for det engasjement muslimer flest bidrar med i løpet av ramadan.

I Norge har vi de siste månedene sett en rekke initiativ for å hjelpe folk gjennom donasjon av penger og mat. For mange muslimer er fastemåneden en tid for forsakelse, til å verdsette det man har og dele med dem som har mindre. Fastemåneden, og id-feiringen ved fastens slutt, er en tid hvor mange muslimer gir litt ekstra. Det er tiden for å betale den årlige, religiøse almissen zakat som utgjør 2,5 prosent av ens årlige overskudd, og brukes for å bekjempe fattigdom og for å bidra til mer verdige liv.

LES OGSÅ: Står fast på fasten: Slik starta Ramadan over heile verda

Enormt engasjement

Pandemien har naturligvis utløst et enormt engasjement blant muslimer over hele verden. Vi har fulgt utviklingen i Pakistan, Nigeria og Indonesia, tre land som inngår i vår studie av muslimske humanitære aktører. De er alle hardt rammet av Covid-19. Smitte- og dødstallene stiger stadig. Samfunnene er stengt ned, med enorme økonomiske konsekvenser for millioner av mennesker som nå står uten jobb og inntekt. I alle tre landene er de statlige restriksjonene under konstant debatt. Religiøse ledere og nettverk har stor innflytelse politisk, og stor betydning for sosiale tjenester. En effektiv respons er avhengig av at religiøse ledere og organisasjoner tar ansvar.

I Pakistan har det private initiativet vært enormt. Det er en lang og sterk tradisjon for veldedighet i Pakistan, gjennom fordeling av penger og mat. Denne gangen, under portforbud, har mobiliseringen blitt gjort på WhatsApp og gjennom sosiale medier.

I Nigeria samarbeider ulike muslimske organisasjoner for å koordinere lokal respons som utdeling av matpakker til fattige. På nasjonalt plan har Nigerias interreligiøse råd, bestående av muslimer og kristne, tatt initiativ til felles bønn – også ett utrykk for den felles utfordringen pandemien er.

I Indonesia vil religiøse ledere bruke Zakat-midler til å demme opp for den økonomiske nedgangen, som følge av pandemien. De understreker at det handler om medmenneskelighet, hvor det å se en nabo sulte, ikke kan være et alternativ, og oppfordrer nabolag til gjensidig støtte.

Nye FN-partnerskap?

Covid-19 har rammet oss alle. Hvordan pandemien vil endre livene våre her og andre steder i verden på sikt, vet vi fremdeles lite om. Men vi vet allerede at dette rammer noen hardere enn andre, og det rammer skeivt. De som fra før er mest utsatt og som har minst, både helsemessig og økonomisk, er de som nå rammes hardest.

Koronakrisen har tydelig vist viktigheten av at alle bidrar, og at man drar sammen. Globalt samarbeid mellom ulike aktører - private og offentlige, sekulære og religiøse - er blitt viktigere enn noensinne. Nettopp dette er trukket frem i FNs Agenda 2030, som staker ut 17 mål for bærekraftig utvikling. Dette har fått ny relevans som følge av den globale pandemien.

For å takle utfordringene pandemien stiller verdens fattige overfor, ønsker FN nå partnerskap med muslimske aktører innen bistand og islamsk finans. Korona-pandemien og dens mangslungne følger fordrer internasjonalt samarbeid og globale løsninger for å kunne møtes. Men spørsmålet om hvorvidt og hvordan slike nye partnerskap vil fungere i praksis og på tvers av eksisterende skillelinjer gjenstår.

LES MER:

[ De nekter å føye seg og har kastet stein på leger som tester for korona. I Israel er de ultraortodokse på smittetoppen ]

[ Utsolgt drive-in-feiring av id i Oslo: – Elektrisk stemning ]

[ Vårt Land: NRKs program om ramadan og id er viktige tilskudd til den offentlige samtalen om religion ]

[ For mange muslimer er betegnelsen «kristen» vanskelig. Det har endret Frikirkens misjonsarbeid ]