Verdidebatt

I spenn mellom det pakistanske og det norske

Det er på tide at vi gir vår uforbeholdne støtte til minoriteter som ønsker å leve frie liv - til å gifte seg med den man vil, til å vise hud, til å velge utradisjonelt, og til å være norsk - uten å bli fryst ut.

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tina Shagufta Munir Kornmo

Vararepresentant, Utenriks- og forsvarskomiteen (V)

I lang tid har jeg tenkt at de tendensene jeg har sett i det norskpakistanske miljøet, hvor flere unge velger ektefelle selv, og går utenom egen kaste og familie, også ville bidra til at flere valgte utenfor egen etnisitet. Senere har jeg har tenkt at det å velge en norsk livsledsager kanskje ville ta noe lenger tid enn en generasjon eller to.

Norskpakistanske ekteskap

I Søndagsrevyen 3. mai kunne vi derimot høre at norskfødte med pakistansk bakgrunn i større grad gifter seg med noen med samme bakgrunn som seg selv, enn foreldregenerasjonen som er pakistanske innvandrere. Dette i ifølge SSBs gjennomgang av familieinnvandring og ekteskapsmønstre. Kun tre prosent av norskfødte jenter med pakistansk bakgrunn gifter seg med en norsk mann, mens fire prosent av menn med tilsvarende bakgrunn gifter seg med en norsk kvinne. Det kom frem av reportasjen at det er et stort press på de unge med tanke på hvem de gifter seg med, og presset er på at man skal velge en med samme religion og etnisitet som en selv.

Min egen vei til frihet var lang og brolagt med motstand

Jeg vil tro at jeg selv er med i denne statistikken, under kategorien innvandrer. Jeg er født i Pakistan og giftet meg med en nordmann for 31 år siden.

Veien til å få leve i frihet har vært brolagt med motstand fra eget miljø, kulturelle og religiøse utfordringer, debatter og diskusjoner. Den har vært lang og gått gjennom dels streng sosial kontroll. Det har krevd et stort individuelt mot for å stå imot et umenneskelig konformitetspress, som mange unge fortsatt opplever.

Kulturministeren redegjorde 28. april i år for likestillingsarbeidet som gjøres i Norge. Ikke uventet ligger Norge på andre plass i verden når det gjelder likestilling. Men verden er ikke bare der ute, den er her hos oss. Det finnes grupper i Norge hvor likestilling ikke står like sterkt som i majoritetsbefolkningen. Og ja, vi er kommet langt for noen grupper, men dessverre ser vi at noen unge mennesker fortsatt kjemper gårsdagens kamper i dagens norske samfunn.

LES OGSÅ: Mener integreringen i Norge blir forsinket – oppfordrer til ekteskap på tvers av bakgrunn

De trenger vår støtte til å få være norske

Utfordringer som vold i nære relasjoner kombinert med streng sosial kontroll tar friheten fra individer og ødelegger mange år av deres liv. Slik skal det ikke være. Derfor er det viktig med handlingsplaner og strategier for å legge til rette for endring. Samtidig er det er på tide at samfunnet og politikere gir en uforbeholden støtte til de som ønsker mer frihet. Ikke gjennom fordømmelse av familiene våre - da mister vi de relasjonene som skal være vår påle i livet. Men gjennom å støtte vår rett til å leve frie liv, til å vise hud, til å velge utradisjonelt og til å være norsk - uten å bli fryst ut. Unge trenger å vite at de har hele vår støtte i sin søken etter frihet.

Slik det er i Norge i dag, står noen i likestillingen mens andre velger å stå utenfor. Der har vi ikke råd til å la dem bli stående. Vi skal ha høye ambisjoner på vegne av minoriteter, for å få et likestilt samfunn også blant dem. Enkeltindividers frihet og en god samfunnsutvikling henger nøye sammen. Derfor skal vi ikke tillate at kultur og religion skal være til hinder for frie valg, som valg av kjæreste eller livsledsager. De skal heller ikke være til hinder for utdanning eller arbeidsdeltagelse.

Likestilling er å stå side om side

For meg er likestilling når mannen inviterer kona til å stå ved siden av ham, som kjæreste, som samboer, som kone, som mor og som bestemor. Når foreldre sørger for at ikke bare døtre får seg høyere utdanning, men også sønner. Når foreldre fra kollektivistiske samfunn som prioriterer sønner ved arv, bestemmer seg for at døtre og sønner skal arve likt, eller når det er ramadan og far inviterer kona til å stå ved siden av seg ved bønn, og sønner og døtre står side om side bak. Det er å vise likeverd og respekt.

SSBs gjennomgang viser at arbeidet for å fremme likestilling og mangfold må være et kontinuerlig arbeid som aldri må hvile, fordi ny kunnskap og nye situasjoner krever nye tiltak. Det er mange som våger å ta skrittet mot frihet og gjøre frie valg. Da skal vi stå klare til å støtte dem.

LES MER:

• Tro styrer partnervalg

• Nordmenn mer positive til å få en innvandrer i familien

• Abid Raja før 8. mars: Likestillingskampen må tas for hver innvandrer som kommer

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt