Nordmenn mer positive til å få innvandrer i familien

60.000 menn og kvinner er blitt innvilget beskyttelse i Norge de siste ti årene, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for perioden 2005-2014. I fjor søkte over 30.000 flyktninger asyl, noe som er rekordhøyt. I år kan det komme mellom 10.000 og 100.000, sier UDI.

EU er i to omganger blitt utvidet østover i Europa, Estland, Latvia, Litauen og Polen kom med i 2004 mens Bulgaria og Romania ble medlem i 2007. Utvidelsene førte til stor arbeidsinnvandring til Norge.

LES MER: Fikk palestinsk svigersønn i julegave

Holdninger

Siden 2002 har Statistisk sentralbyrå (SSB) målt nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring. Tallene forteller om en tydelig holdningsendring i særlig én sak:

Når en sønn eller datter vil gifte seg med en innvandrer.

Da SSB stilte spørsmålet «ville det være ubehagelig dersom du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer» i 2002, svarte hele 40 prosent ja. 13 år senere er det bare 17 som svarer det samme.

– Det viser en stor endring i folks personlige holdninger. Å få noen inn i familien ved giftemål er veldig personlig og nært, sier SSB-forsker Svein Blom, som er ansvarlig for kartleggingen.

LES OGSÅ: «Store ulikheter kan være en styrke i samliv, men vi bør ikke late som om det er risikofritt», skriver Helge Simonnes

Personlig erfaring

Han mener det er øket erfaring med tverrkulturelle ekteskap som er årsaken til den økende positive holdningen til å få en person med innvandrerbakgrunn som svigerbarn.

– SSB har tall som viser at antallet tverrkulturelle ekteskap har økt siden starten av 2000-tallet, og det er ofte slik, det ser vi på mange felt, at holdninger følger etter handlinger. Når vi får konkrete erfaringer endres ofte holdningene våre etter dem.

LES OGSÅ: Flere gifter seg på tvers av tro i USA

Synlige

Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforsking har forsket på minoriteter og familiepolitikk, og hun er enig med Blom i at personlig erfaring med innvandring og hvem og hva de representerer påvirker holdninger over tid.

– For eksempel har langt flere med innvandrerbakgrunn som har blitt synlige i offentligheten de siste årene med tilsvarende kompetanse som majoritetsbefolkningen og som markerer seg i eliteposisjoner så vel som innen et stort spekter av yrker og stillinger. Dette gjør det vanskeligere å opprettholde enkle stereotypier av oss og dem, sier Lidén.

SSBs 2015-tall viser at nordmenn i dag har mye kontakt med folk med innvandrerbakgrunn. Nesten åtte av ti sier de har kontakt med innvandrere. Vanligst er kontakt på jobben og blant venner og kjente – og kontakten forekommer noe hyppigere enn tidligere.

LES OGSÅ: Blandede ekteskap ryker oftere

– Har blitt vanligere

Kristin Danielsen ved NOVA har forsket på tverrkulturelle ekteskap. Hun mener holdningsendringen SSB dokumenterer betyr mye for de som faktisk inngår slike ekteskap.

– De trenger ikke lenger å forklare seg like mye. Tidligere var det mer utradisjonelt, og mange følte nok at de måtte kjempe for å overbevise familien om at de hadde valgt rett.

Hun tror ikke holdingsendringen handler bare om hva nordmenn tenker om innvandrere, men at det også henger sammen med at folk reiser mer og kjenner folk fra andre kulturer.

– Vi er også blitt et samfunn med mange ulike kulturer og det er vanligere å gifte seg med en person med annen kulturell bakgrunn enn en selv. Når noe blir mer vanlig blir også motstanden mindre, sier Danielsen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fremtiden

SSB-forsker Svein Blom mener den årlige undersøkelsen som helhet viser at nordmenn stadig blir mer positive til folk med innvandrerbakgrunn.

– Det blir spennende å se i den neste undersøkelsen, hva strømmen av flyktninger høsten 2015 har hatt å si for holdningene.