Tro styrer partnervalg

– Å ha en partner som deler samme tro betyr at troen kan leve videre i kommende generasjoner, sier 21 år gamle, norskpakistanske Danyal Malik.

SSB publiserte nylig en artikkel som viser at barn av innvandrere ofte velger partner med innvandrerbakgrunn.

– Blant personer med bakgrunn fra land der vi ser en høy andel muslimer, slik som Pakistan og Tyrkia, ser vi at religion betyr mye i valg av partner også for neste generasjon, utdyper forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Anne Berit Dalgard.

Videreføre religionen

For Malik er det også viktig at partneren har samme kulturelle bakgrunn som ham selv. For ikke lenge siden fant Malik «kjemien» med en norskpakistansk jente. Går alt som han håper sier han at det ikke er usannsynlig at de blir forlovet neste år.

Malik trekker frem islam som en religion som inneholder mange gode normer, blant annet om hvordan man skal respektere sin hustru. Den 21 år gamle studenten kan også selv lese koranen og ønsker at barna skal kunne gjøre det samme.

– Da er det viktig at kona også leser koranen for å videreføre religionen vår, på samme måte som det sikkert er for mange kristne, sier han.

Sekularisering

SSB-forsker Anne Berit Dalgard forklarer at funnene i artikkelen samsvarer med mønstre fra tidligere rapporter: Innvandrere fra religiøse land synes oftere det er viktig å få en partner med samme religiøse tro.

Anne Berit Dalgard ser interessante forskjeller mellom mennesker med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam og deres barn. Der de med familiebakgrunn fra Pakistan og Tyrkia ofte fremhever betydningen av religion, er religion mindre viktig for innvandrere fra Sri Lanka og Vietnam.

– En forklaring på dette kan være at sekulariseringen er større blant dem med foreldre fra Sri Lanka og Vietnam.

Ifølge Dalgard har ikke SSB spurt den generelle, norske befolkningen om hvor viktig det er å ha samme religiøse tro i valg av partner. Forskeren tror likevel at dette vil være en viktig faktor også for mange unge kristne.

Også kristne

Studentprest ved Universitetet i Agder Hans Jørgen Wennesland kan langt på vei bekrefte Dalgards antakelse.

– De aller fleste som er aktive kristne tenker nok mye på dette og ønsker en partner som har samme tro, sier presten.

I sitt virke som studentprest er han ofte i samtaler med unge kristne. Der har han også møtt unge kristne som er i forhold med ikke-kristne. For noen skaper dette bekymringer, sier han.

– Når de stiller gode og dårlige egenskaper opp mot hverandre finner mange at de har funnet en person som de er glad nok i til at det trumfer betydningen av troen. Men de aller fleste lander på en kjæreste med samme tro, sier han.

– Hvorfor er det slik?

– Mange tenker nok på nærhet og felleskap, mens andre nok er bekymret for fremtidige verdikonflikter i barneoppdragelse, sier han.

Sterkere rammer

– Hvis begge parter er personlig kristne er det nok med på å skape en større barriere mot utroskap og skilsmisse, sier Frode Thuen, professor ved Høgskolen i Bergen og en av Norges mest kjente samlivsterapauter.

Han mener at religion kan være med på å skape forpliktende rammer rundt parforholdet gjennom et dypt forankret verdifelleskap.

– Det betyr ikke at alle kristne lever i gode parforhold, sier han.

– Hvordan skiller det å ha en tro seg fra å for eksempel dele en politisk verdi?

– Tro har et dypere eksistensielt meningsinnhold enn politisk tilhørlighet. Dette fellesskapet er nok en viktig faktor.

Hvis tro er en viktig del av din identitet, er det ofte også viktig at partneren deler samme tro, ifølge samlivsterapauten.

– Mange tenker at det er vanskelig å leve sammen med noen som tror på noe helt annet. For andre som ikke er religiøse er nok forskjellene mindre viktige, sier han.