Lotte Berge
Student ved OsloMet
Jeg er kristen og studerer bioteknologi. Jeg har tro på en framtid med genterapi og genredigert mat, og jeg drømmer å bli en forsker med integritet - å ikke bli satt i bås som «hun kristne» som «tror blindt og ikke tenker». Betyr det at jeg da må ende med å fornekte livssynet mitt ved å «leke Gud»? Nei, jeg tenker at det er vårt kall å forvalte de ressursene vi er gitt på en best mulig og bærekraftig måte. Derfor stiller jeg meg optimistisk og faktisk forventningsfull til en fremtid med bioteknologi.
Bringer fantastiske muligheter
Utviklingen i bioteknologi er kanskje noe mange kanskje ikke er oppdatert på. Har du hørt at verdens første genredigerte tvillinger er født i Kina, eller at det dyrkes minihjerner i et laboratorium i Trondheim? Det kan høres ut som science fiction, men dette skjer faktisk.
Dette skaper kanskje frykt og skepsis hos deg, eller så jubler du for mulighetene dette åpner for. Kanskje forholder du deg likegyldig. Uansett hvem du er, hva du tenker, hva du tror eller ikke tror på, så er bioteknologi et område det er viktig å ha kjennskap til og reflektere over!
Ja, det finnes utfordringer, men nye bioteknologiske metoder bringer også fantastiske muligheter i en verden som stadig blir mer presset for ressurser. Det blir utviklet poteter som er motstandsdyktige mot tørråte og ikke trenger sprøytemidler. Det utvikles laks som er resistente mot lakselus. Dette hjelper matindustrien i en mye mer bærekraftig retning. Det er oppdaget en genredigeringsmetode, CRISPR, som kan kurere sykdommer med genetiske årsaker. Det blir dyrket minihjerner fra hudceller som kan hjelpe oss å bli bedre kjent med menneskehjernen uten å bruke donerte lik eller dyr. Det er synd at så fantastiske muligheter blir møtt med så mye skepsis.
LES OGSÅ: Dyrker fram minihjerner i Norge: – Kan brukes til å kurere medfødte hjernesykdommer i framtiden
Menneskets ukrenkelige verdi
Dette betyr ikke at jeg har en blind tro på all bioteknologi. La det være sagt at bioteknologi ikke er noe man enten er «for» eller «mot». Utviklingen må følges nøye, med et kritisk blikk. Vi er kun i startfasen av å forstå genredigering. Vi må tenke langsiktig, og ikke trekke forhastede beslutninger. Men kanskje viktigst av alt – ikke være likegyldige. Dette innebærer å ta stilling til store spørsmål som alle munner ut i «hva er meningen med livet?»
Som kristen har jeg tilbrakt mer tid enn mange på å tenke over store spørsmål om liv og død – i lys av kristen tro, men også uten. Det har vært essensielt for meg i møte med så mange etisk utfordrende problemstillinger som bioteknologien bringer. Samtidig har det gjort meg mer ivrig på å rope enda høyere for menneskets ukrenkelige verdi. Dette er ikke kampen hvor man som kristen trekker seg ut og fordømmer all bioteknologi – vi må delta i samtalen.
LES OGSÅ: Olaug Bollestad: «For barnas skyld må vi sette grensen for bioteknologi»
Vi må snakke sammen
Beslutninger om hvordan vi skal bruke bioteknologien, krever at vi snakker sammen. Vi må løfte verdidebatten enda høyere, og ikke bare la den forbli noe subjektivt forbundet med K-en i KRLE-faget, eller i enda en abortdebatt. Vi skal nemlig være med på å sette retningen for våre egne barn. Derfor må vi ha en samtale om etikken i bioteknologi på tvers av livssyn og fagfelt, hvor vi lytter til hverandre og prøver å forstå. Hvor vi ikke legger ord i munnen på hverandre eller vrir og vender på det andre sier.
Jeg vil oppfordre deg til å lese deg opp på bioteknologi. Les om utfordringene, tør å ta stilling til noe. Se filmen Human Nature, og les litt på forskning.no. Og jeg inviterer deg med i samtalen – med venner, familie, studievenner, kollegaer. Bare ikke vær likegyldig. Dette handler om også din fremtid.
LES MER:
• Her er Norges nye liberale bio-politikk – KrF-seire snudd til store tap
• Regjeringen endrer bioloven – Ap kaller det «løftebrudd»
• Stiftelsen MorFarBarn: «Assistert befruktning til enslige kvinner er mannsfiendtlig familiepolitikk»
---
Fakta:
---
