Forsker på minihjerner i Norge: – I framtiden kan du tenke deg at du skaper designerhjerner

Minihjerner dyrkes fram på laben, blant annet på norske NTNU. Kunstig intelligens, som måler av hjernebølger fra minihjerner, klarte ikke å skille hjernebølgene 24 til 40 uker gamle minihjerner fra hjernebølger premature babyer sender ut. Det skriver forskning.no, som først omtalte saken.

Betyr det at minihjernene nærmer seg menneskelig bevissthet? Hjerneforsker ved NTNU, Magnar Bjørås, mener det foreløpig er et stykke unna.

– Når får en minihjerne en form for bevissthet?

– Bevissthet er et vanskelig og relevant spørsmål, men hva er egentlig bevissthet? Vi forstår ikke hva det er i en normal hjerne.

– Har en minihjerne noen form for bevissthet, tror du?

– Det vi kaller minihjerner i dag, er på langt nær en hjerne som i et normalt menneske. Strukturen og nettverkene som du har i en normal hjerne, er på ingen måte gjenskapt. Men vi kjenner igjen bruddstykker. Det vi jobber med rent teknologisk, er å få minihjerner til å ligne enda mer på en ekte hjerne.

Viktig med kunnskap om minihjerner

Forskere som har jobbet med sannsynlighet for at minihjerner blir bevisste, hevder det kan være «farlig nært».

– Når blir bevissthet et relevant spørsmål?

– Per i dag er du ikke i nærheten av å gjenskape en normal hjerne. På det nåværende tidspunkt er det ikke relevant å diskutere bevissthet i minihjerner.

– Kan regulering bli en bremsekloss for forskningen?

– Det er ikke et argument for ikke å diskutere bruk av minihjerner og de etiske sidene ved det. Det er viktig å huske på at det ikke er forskerne som skal lage retningslinjene. Det er det Stortinget og departement som må gjøre. Da er det viktig at folk flest vet hva det går ut på, sånn at vi verken får et regelverk som er for strengt eller liberalt.

Historisk har bioteknologi vært kontroversielt, mye fordi det gir mulighet til å manipulere genetisk materiale.

– Minihjerner er en teknologi som kan brukes i redigering av genfeil, sier Bjørås.

– Hvordan?

– Hvis du har et barn som er født med en alvorlig arvelig hjernesykdom, kan du i framtiden tenke at du kan korrigere den feilen i hjernen. Enten ved å tilføre hjernen friske hjerneceller, eller redigere genfeil. Når det gjelder det siste er det viktig å ha et reglement som sikrer at bruken av teknologien er til det beste for menneskeheten.

Designerhjerner kan bli framtiden

Misbruk av minihjerner kan gjøre det nødvendig med teknologisk regulering i framtiden, mener Bjørås.

– Hvis du ser fram i tid kan du tenke deg at du kan fremme en egenskap hos et menneske ved å introdusere hjerneceller som fremmer spesielle egenskaper. Det er ikke relevant for minihjerner og teknologien i dag, men hvis noen klarer å gjenskape en menneskehjerne får du slike etiske dilemmaer. Da kan du tenke deg at det nærmest kan skapes designerhjerner, sier Bjørås.

– Hva er hensikten med forskningen?

– Det ene er å forstå mer om årsakene til hjernesykdom. Ved å bruke minihjerner kan vi modellere i laboratoriet hva som skjer med en hjerne når den degenerer. Da kan vi forstå hva som går galt når du har hjernesykdom som gir grunnlag for nye behandlingsstrategier.

Det andre er å gro nytt hjernevev.

– I en rottestudie introduserte forskere nye humane hjerneceller fra minihjerner inn i en rottehjerne. Studien viste at de cellene er helt funksjonelle og kan innordne seg i rottehjernen. Noe av det som er tenkt på i veldig mange år er å introdusere friske celler i de områdene av hjernen som dør hos pasienter med hjernesykdom, som for eksempel parkinsonpasienter.

Les mer om bioteknologi:

• Ap lover omkamp om ny bioteknologilov

• Flytter Bioteknologirådet til Bergen tross advarsler

• Regjeringen endrer bioloven – Ap kaller det «løftebrudd»

---

Fakta:

---