Villedende fra Vårt Land

Jørgen Aass

Tidligere styreleder i russtiftelsen P22

I Vårt Land den 15. januar får jeg gjennomgå. Avisen skriver i ingressen på 1.-siden: «Mens den ideelle russtiftelsen P22 måtte nedbemanne, verdsatte arbeidende styreleder sin egen tid til nærmere 1.500 kroner timen. Nå er han trådt til side.»

Usant og villedende

Sannheten er at mens P22 måtte nedbemanne var arbeidende styreleder opptatt av driften og at det skulle gå bra, ikke av honoraret sitt. Det var for lengst bestemt av styret. Hvorfor må jeg fremstilles så kynisk og med så lite dømmekraft? I nedbemanningsperioden våren 2019, og ellers i hele 2019, hadde jeg et honorar på mellom kr 900 og kr 977 pr time. Når avisen i ingressen kobler sammen nedbemanningen og et honorar på kr 1.500 er det direkte usant og villedende. Hvorfor kan ikke Vårt Land vedstå seg det?

Mye ansvar innbakt i beløpet

P22 måtte nedbemanne da en viktig inntektskilde sviktet. I begynnelsen av oktober i fjor hadde heldigvis situasjonen snudd. Økonomien for inneværende år var trygget, og for 2020 var utsiktene gode. Da spilte jeg inn til et styremøte at mitt honorar for 2020 burde drøftes og behandles. Etter noen år med store utfordringer i organisasjonen og et høyt timeforbruk, mente jeg at vi nærmet oss en normalsituasjon igjen. Jeg pekte da på styrets tidligere vedtatte modell for honorering. Det er om å gjøre for Vårt Land å beskrive at her er det jeg som «verdsetter min egen tid». Men her hadde styret for lengst gjort jobben og «fasit» forelå.

Honoraret på kr 19.000 for 12-15 timer har det vært mye oppmerksomhet omkring. Jeg har ingen problemer med at noen synes det er høyt, men det er rett og slett beregningen ifølge styrets tidligere gjennomdrøftede vedtak. Det er verdt å nevne at mye reisetid, null pensjon, null feriepenger og mye ansvar ligger innbakt i beløpet. Styret har også ansett meg som en «profesjonell styreleder» med lang fartstid som styreleder fra ulike typer virksomheter.

Vårt Land har gått over streken

Overskriften på 1. side-oppslaget var: «Gikk etter pengebråk.» Vel, vet avisen bedre enn meg hvorfor jeg valgte å tre til side? Jeg trådte til side for å skape ro i organisasjonen, og i det ligger mange aspekter. Pengesporet var ikke viktig for meg, nettopp fordi styrehonoraret fastsettes av styret (uten meg).

Jeg opplever at Vårt Land har gått langt over streken. 1. side-oppslaget skulle vært dementert. Mitt omdømme svekkes selvsagt, men også stiftelsen P22 blir skadelidende. Vårt Lands vinkling, og denne fordreide fremstillingen, kan jeg ikke se at noen er tjent med!

LES OGSÅ:

• Rusorganisasjoner med sterk kritikk: – Regjeringen jukser med ruskroner

• Gir millioner til helsesenter for papirløse og Evangeliesenterets matutdeling

• – Arven etter 
Solberg trer fram