Politikk

– Regjeringen jukser med ruskroner

Organisasjoner på rusfeltet mener regjeringen bryter sin egen opptrappingsplan – og at den har brukt samme penger to ganger på «rusløftet» sitt.

– Det er juks, rett og slett. De så at de ikke kom i mål og ble kreative med penger, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan.

Stridens kjerne er et enkelt punkt i statsbudsjettet. Der står det ført opp 150 millioner kroner til opptrapping på rusfeltet (se faktaboks). I tillegg står 500 millioner kroner under «Boligsosialt arbeid 2016-2019» – midler som opprinnelig stammer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Dermed mener regjeringen at målet om 2.4 friske milliarder til rusomsorg på fem år er oppfylt.

– Vi hadde forventa mer midler til oppgavene opptrappingsplanen var ment å dekke, sier Huseby.

Bra med bolig, men vil ha mer penger til fengslene

De 500 millionene under boligsosialt arbeid er penger som er blitt brukt til å gi bostedsløse, som ofte er rusmisbrukere, et sted å bo, skriver regjeringen i budsjettet.

Actis mener boligmidlene ikke innfrir målet på 2,4 milliarder. De savner også penger til andre tiltak.

– Vi hadde virkelig håpet at det skulle komme økt satsing på rusbehandling i fengsel. Andelen fengslede som har et rusproblem er veldig høy, sier Huseby.

Helseministeren: Ikke kreativ bokføring

Helseminister Bent Høie (H) svarer følgende i en e-post til Vårt Land:

«Å skaffe boliger til mennesker med rusavhengighet er en viktig del av Opptrappingsplanen for rusfeltet, og det skulle bare mangle at ikke denne storsatsingen regnes med i den totale potten. (...) Det ville vært unaturlig ikke å ta med midler som har bidratt til at mellom 650 og 800 mennesker med rusproblemer i planperioden har fått en bolig.»

RIO er fornøyde, men ønsker seg mer

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) er heller ikke fornøyd med regjeringens budsjett.

– Det er uheldig, sier informasjonsansvarlig Kenneth Johansen.

Han ser ikke at å hjelpe bostedsløse var en del av intensjonen med regjeringens opptrappingsplan. Samtidig understreker Johansen at RIO er fornøyd med regjeringens løft på rusfeltet.

– Det har kommet flere årsverk, det er færre hjemløse, og man har rusreformen som planlegges nå. Men vi hadde forventa mer fra årets statsbudsjett, sier Johansen.

Med rusreformen skal bruk og besittelse av narkotika møtes med helse- og omsorgstiltak fremfor straff. Nå utreder et utvalg hvordan den gjennomføres. Rapporten kommer innen nyttår.

Kommunene får midler men bruker dem til andre ting

Både Actis og RIO stusser også over den store bruken av såkalte frie midler til kommunene. Dette betyr at kommunene står fritt til å bruke pengene som er ment til opptrapping på rusfeltet.

– Vi mener at man i større grad må tørre å øremerke midlene. Vi ser blant annet at Oslo og Tromsø bruker pengene på andre ting, sier Johansen.

I februar ble det kjent at Oslo bruker 43,5 millioner kroner som skulle gå til rus på aktivitetsskole (SFO). 5. oktober skrev Nordlys at Tromsø kutter 18 millioner fra Enhet for psykisk helse og rus.

En rapport fra Telemarksforskning viser at kun 41 prosent av kommunene bruker midlene fra opptrappingen på rusfeltet i tråd med statlige føringer fra 2016.

– Kommunene kan mene at eldreomsorg eller sykkelveier er viktigere, men intensjonen med opptrappingen var at de svakeste skulle få et løft, sier Huseby.

Erfaringen er at kommunene avvikler tilbudet

Til Vårt Land skriver Høie følgende:

«Erfaringen hvis vi bare bruker øremerkede midler er at kommunene da avvikler tilbudet når øremerkingen går inn i rammen. Når tilbudet bygges opp ved hjelp av frie midler, blir tilbudet i større grad forankret som kommunens eget tilbud og blir varig.»

LES MER OM RUSFELTET I BUDSJETTET:

– Arven etter Solberg trer frem

Bollestad tar oppgjør med usosialt budsjett-stempel

Tala talar tydeleg

---

Opptrappingen på rusfeltet

  • Regjeringen lanserte en opptrappingsplan på rusfeltet i 2016, med mål om å bevilge 2.4 milliarder ekstra til feltet i løpet av fem år.
  • Målet var å øke kvaliteten og kapasiteten i tilbudet for rusavhengige.
  • Første bevilgning i 2016 lå på 602 millioner kroner. Etter dette er bevilgningene gradvis blitt mindre.
  • Etter fjorårets statsbudsjett var det bevilget til sammen 1.8 milliarder kroner.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk