Hva om en selvmordsbomber slår til mot koranbrenning?

Gunnar Magnus

Journalist og filosof

Mange lyttet dårlig til politidirektør Benedicte Bjørnland da hun forklarte grunnen til at politiet grep inn mot koran-brenningen i Kristiansand. Det var ikke et forsøk på å forhåndssensurere folks meninger, men et forsøk på å stoppe et forbud mot ildspåsettelse som politiet – av sikkerhetsgrunner – hadde stilt til arrangørene, og som de ikke overholdt. Dermed brøt de politiloven, og politiet kunne gripe inn. I Debatten på NRK 26. november fikk Bjørnland klart frem dette poenget. Samtidig understreket justisminister Jøran Kallmyr at ytringsfriheten i Norge skal være nærmest absolutt.

Kallmyr bommer

Det er klart at vi ikke ønsker en stat der politiet har myndighet til å nedlegge forbud mot visse typer ytringer – inkludert handlinger som brenning av hellige skrifter eller nasjonalflagg.

Men det er ett tema som stort sett bare blir kursorisk berørt: I dag har vi en mediesituasjon der ting som skjer i en middels norsk by, i løpet av sekunder kan bli viderebrakt til millioner av mennesker i andre verdensdeler – kanskje i fullstendig forvrengt form. Bør vi ikke da også bringe inn i debatten spørsmål om sikkerheten for norske borgere og eiendommer i utlandet?

Kallmyr later til å ha stor tro på effekten av å forklare sinte muslimer i Pakistan eller Tyrkia at koranbrenningen bare blir utført av en bitteliten minoritet. Den troen deler ikke jeg. Vi så under karikaturstriden at de som demonstrerer, uansett holder norske myndigheter ansvarlig – fordi myndighetene ikke stopper de blasfemiske minoritetene ved hjelp av lovverk og politi.

De som nå brenner norske flagg, og som den gang satte fyr på norske ambassadebygninger, er da heller ikke så nøye med hvem som har gjort hva. Dessuten vil mange puste til ilden.

LES OGSÅ: Politiets sikkerhetstjeneste frykter koranbrenning utløser vold

Rikets sikkerhet?

Så spør jeg: er det bare et spørsmål om ytringsfrihet når ekstreme grupper gjør sitt beste for å provosere ut over landets grenser? Er det ikke også et sikkerhetsspørsmål for Norge og nordmenn at aggressive muslimer eventuelt er rede til å kaste seg over oss? Kan ikke potensielle terrorister bli inspirert til å sprenge i stykker nordmenn eller deler av Norge? Kan vi komme til å bli rammet av den samme type drapstrusler som ble rettet mot forfatteren Salman Rushdie? Kan norske turister i enkelte muslimske land risikere å bli kidnappet eller halshugd?

Det er lett å stå i trygge Norge, med politieskorte, og forfekte ytringsfrihetens hellighet. Det er ikke like lett å stå overfor en menneskemengde i Islamabad og gjøre det samme.

Kanskje noen nå burde tenke nøye gjennom hvordan vi skal håndtere provokasjoner som kan ha store skadevirkninger for helt andre nordmenn, og som endog kan lede til terrorhandlinger?

Jeg spør meg selv om forsvaret for absolutt ytringsfrihet vil være like sterkt, den dag en selvmordsbomber måtte sprenge noen titalls nordmenn i luften. Men da vil det være litt sent å gjøre noe.

LES MER OM KORANBRENNING:

[ Her brennes det norske flagget i Pakistan ]

[ Muslimske politikere ser ikke behov for lovendringer etter at SIAN brente Koranen ]

[ Vårt Land mener: «Koranbrenning er ikke religionskritikk» ]