En tam løve

Tegnene har vært her lenge nå – tegnene i tiden, ikke de på himmelen. I vesten er nå ­astrologi, medium og spåkvinner blitt ­trendy. Hedendommen gjør comeback.

Dette sender sjokkbølger gjennom ­moderniteten, for det var ikke sånn det var tenkt. Prognosene var at det moderne skulle trenge unna all religion. Kristendommen skulle erstattes av rasjonalitet, vitenskapstro og ateisme – ikke på tro av magi, ånder og naturvesen.

Les også: Takker verdenskjent nyateist for å sette Gud på dagsordenen

En voksende ny-hedendom. 

Men ­ateismen synes å være mer unaturlig for mennesket enn det overnaturlige.

Den amerikanske sosiologen Rodney Stark så mønsteret i sin bok The Triumph of Faith fra 2015. Avkristningen av Europa har ikke ført til ateisme, hevder han, men til nettopp en voksende ny-hedendom. Og han peker på Sverige som et spesielt tydelig eksempel.

Det tvinger oss til å forstå historien på en ny måte. Sekulariseringsteoriene beskrev utviklingen i tre steg: Først magisk hedendom – greske guder og åsatro i nord – deretter tradisjonell kristendom, og til slutt vitenskapstro. Men at heden­dommen øker når kristendommen går tilbake peker på at Europas historie skal forstås som en kamp mellom to religionsformer: kristendom og hedendom.

En grunnleggende forskjell. 

­Forskjellen mellom dem er at kristendommen – slik som jødedom og islam – forstår det guddommelige som transcendent. Det vil si: Gud finnes utenfor denne verden, men griper inn i den av nåde og kjærlighet til skapelsen. Det finnes altså en grunn­leggende forskjell mellom Gud og ­skapelsen, og denne forskjellen garanterer også at Gud aldri kan manipuleres eller kontrolleres av mennesket.

Dessuten: Ettersom menneskets mål er fellesskap med Gud, innebærer det at den endelige lykken ligger på andre ­siden av evigheten, og ikke i første rekke her på jorden.

Hedenske trossystemer plasserer i ­stedet det guddommelige helt i denne ­verden i forma av ånder, krefter eller gudevesen. Religionen blir da en metode for å forhandle med disse kreftene for å få noen form for velsignelse: materiell eller sjelelig.

Les også: Holder gudstjeneste på alternativmesse

I sin hånd. 

Naturligvis finnes det en rekke grensefenomen, og de to formene har også en del likheter. Men i bunn og grunn er det en avgjørende forskjell: Er Gud utelukkende og grunnleggende en del av vår verden – eller holder Gud hele verden i sin hånd?

Ny-hedendommen representerer en ­utfordring for kirkene av to grunner. Dels tiltaler den menneskets evige lengsel ­etter sikkerhet og velstand, dels er den ­perfekt tilpasset den individuelle konsumer­ismen. Den kommer nemlig ikke til oss i form av et filosofisk system, men som ­åndelige tjenester som vi kan kjøpe avhengig av akkurat hvordan våre ønsker ser ut.

I kirken finnes naturligvis også ­muligheten til å be om alt fra b­eskyttelse til mirakler – men dette er ikke det ­ytterste. I sentrum av den kristne troen står korset som en påminnelse om at veien ikke alltid går dit vi vil. Men også oppstandelsen, som peker på at denne verdens makter ikke har siste ordet.

Terapeutisk kristendomsform. 

Men det finnes også en risiko for at den ­ny-hedenske trenden leter seg inn i k­irkene. Et uttrykk er framgangs-
teologien med sin tendens til å sette våre behov først. Denne truer også stadig å smyge seg inn i en optimistisk anlagt, samtidstilpasset svensk frikirkelighet. Et annet tegn er den utvannede, terapeutiske kristendomsformen som gjør en indre­ ­tilfredshet til det høyeste gode.

Begge forkynner en kristendom uten kors, og reduserer i praksis Gud til en ­kosmisk butler – en ånd som skal ­rykke ut til vår tjeneste hver gang vi gnir på lampen.

En tam løve, og ikke en vill en, som C.S. Lewis skulle sagt.

Les også: I fremtiden kan det bli like vanlig å ha flere religioner som å ha flere statsborgerskap