– Guds måte å kommunisere på er på et veldig dypt nivå. Han viser hvordan han er, uten å true oss på noen måte, sier John Carson Lennox, som er professor i matematikk ved Universitetet i Oxford.

Lennox er hovedtaler på Skepsisuka, arrangert av Laget ved Universitetet i Oslo. Matematikeren holdt tidligere denne uka foredragene «Is God a delusion?» og «Why believe in God in a scientific world?».

Matematikeren er kjent for å være en av verdens fremste trosforsvarere, og har blant annet debattert flere ganger med den kjente nyateisten Richard Dawkins.

LES MER: – Kristne og ateister har samme oppfatning av sannhet

Ikke sekterisk

Lennox vokste opp i et Nord-Irland herjet av sekterisk vold mellom katolikker og protestanter. Selv om foreldrene bekjente seg til protestantisk kristen tro, var de ifølge ham selv på langt nær sekteriske. Faren drev blant annet en liten forretning med 50 ansatte, balansert mellom katolikker og protestanter.

I et Nord-Irland farget av militante, religiøse motsetninger hadde toleranse og nestekjærlighet likevel sin pris, og farens forretning opplevde en gang å bli bombet.

– Holdningen til far var at alle mennesker er av uendelig verdi ettersom de er skapt i Guds bilde, sier Lennox.

Dette smittet over på Lennox som vokste opp med en dyp følelse av at selv om han var uenig med noen, måtte han sette pris på dem.

Til tross for oppveksten i et religiøst og tidvis dogmatisk klima, opplever Lennox at foreldrene maktet å skape en atmosfære som ga ham rom til å tenke.

Lennox var i en årrekke professor i matematikk ved universitetet i Cardiff, før han flyttet til Oxford hvor han etter hvert fikk et professorat i teoretisk matematikk. Det var etter at Lennox kom til Oxford han begynte som offentlig debattant.

Siden har han kombinert rollene som matematiker, vitenskapsfilosof, apologet og bibellærer.

LES MER: Nord-irsk historiker mener kirkene var viktige for å begrense hevn og vold

Trosforsvarer

For noen kan det virke som et paradoks at man må forsvare Gud. Han er tross alt målestokken for alle ting, er allmektig, og har skapt universitet i sitt bilde.

– Hvorfor er det et behov for å forsvare Gud, Lennox?

– Haha. Grunnen til at jeg ler er fordi Kristus rasjonaliserte og argumenterte hele sitt liv. Dersom du leser evangeliet og måten Kristus forsvarte sitt budskap ville du ikke spurt spørsmålet, sier han.

Lennox viser til at selv om Gud er allmektig og kunne slått oss ned med ett blaff av sin kraft, ville det ikke overbevist noen. Professoren gir et grovt eksempel: Dersom Hitler kunne erobret England og britene hadde havnet under hans makt, vil det ikke bety at de ville akseptert ham.

Ikke Kierkegaard

Ikke alle er enige i at kristne burde forsvare Guds budskap. Den danske teologen og filosofen Kierkegaard, som de siste årene igjen har fått økt popularitet her til lands, mente tvert imot: Gud trenger ikke å bli forsvart. Vi burde heller «spotte ham».

– Du har jo for eksempel Kierkegaard...

– Du har. Danskene har. Jeg har ikke, korrigerer Lennox undertegnede.

– Han ville i alle fall sagt: Istedenfor å forsøke å bevise Gud burde man argumentere mot ham. Ettersom han ikke trenger å bli forsvart?

Dette er veldig naivt. Det er nok av folk som argumenterer mot Gud. Vi trenger flere mennesker som argumenterer for ham. Å si at han ikke trenger å bli forsvart er ikke sant. Jesus sa til sine apostler: Dere skal være mine vitner.

Ifølge Lennox er det derfor klart at Gud trenger forsvar, om enn ikke i en absolutt forstand.

– Men er det ikke en fare i å gjøre Gud mindre ved å si hva Gud er?

– Det er en enorm fare i dette synet, og det er heller ikke riktig. Når Kristus kom og sa «Gud er dette», åpenbarte han Gud til oss. Ideen om at du ikke kan si noe om Gud er feil. Hele det kristne budskapet er i opposisjon til et slikt syn. På den ydmyke siden kan vi ikke vite alt om Gud, ei heller kjenne ham perfekt.

– Men hva er egentlig da Gud, og hvordan tilkjennegjør han seg i den dagligdagse opplevelsen?

– Gud er så mange ting. Det du spør om kan fylle en hel bok. Han er skaperen og universets opprettsholder. Dersom jeg vil konkretisere dette ser jeg til Kristus og alle tingene om han. Vi erfarer Gud gjennom tilgivelse og indre fred. Disse erfaringene er vanskelige å definere, men du kan vite når du har dem, sier han.

LES MER: – Kierkegaard var ingen selvhjelpsguru!

Nyateistene vs. Lennox

Mange vil nok kjenne Lennox som en motstemme til nyateistene, da særlig evolusjonsbiologen Richard Dawkins og journalisten og kritikeren Christopher Hitchens. Nyateistene mente at religion ikke burde tolereres, men bekjempes og kritiserer ved bruk av rasjonelle argumenter.

I 2006 utga Richard Dawkins boken The God Delusion som argumenterte for at religiøs tro må sees på som en vrangforestilling. Året etter kom motsvaret, Lennox' bok God's Undertaker: Has Science Buried God? som gikk Dawkins argumenter i møte.

– Du har eksempelet Dawkins og Hitchens. Den vitenskapelige tanken, slik de bruker den...

– Hitchens er ikke en vitenskapsmann. Dawkings har ikke gjort noe virkelig vitenskap på i hvert fall 40 år, korrigerer Lennox undertegnede igjen.

– Men synspunktene har blitt populære. Er dette en trussel for kristendommen?

– Jeg ser på det som en stor mulighet. Det Dawkins har gjort for vårt land er å få Gud på agenden. Sett på denne måten er jeg takknemlig for ham, sier Lennox.

Matematikeren viser til at ateisme ikke er noe nytt. I antikkes Hellas fantes det greske skeptikere, materialister og epikureere. Alle argumenterte mot eksistensen av det guddommelige på en eller annen måte. Lennox mener at ateisme bare er en del av «landskapet» og er alternative representasjoner av virkeligheten vi må leve med.

– Men de representerer en god mulighet for kristne til å samle argumentere våre, sier han.

LES MER: – Jeg ble omvendt til tro av Richard Dawkins

Matematisk skepsis

– Du er ikke særlig begeistret for evolusjonsteori...

– Det er ikke et vitenskapelig uttrykk, «særlig begeistret». Hva studerte du?

– Jeg studerte historie.

– Det forklarer det hele.

For ordens skyld er ikke John Lennox biolog.

Det er heller ikke evolusjonsteorien i sin helhet Lennox betviler. Ifølge Lars Dahle ved NLA Høgskolen, som har kjent Lennox i en årrekke, har professoren et åpent mellomstandspunkt som åpner for evolusjon på flere nivåer. Samtidig som han er kritisk til evolusjonsparadigmet.

Matematikeren har tidligere uttalt at han ikke i utgangspunktet er kritisk til Charles Darwins observasjoner, men at han ser makroevolusjon, at noe nytt kan oppstå, som problematisk.

Makroevolusjon handler om hvordan ulike familier av arter har fått forskjellige karaktertrekk. Innenfor biologien er derimot ikke makroevolusjon omdiskutert, ifølge en biolog ved Universitetet i Oslo Vårt Land har snakket med.

Jeg er ikke overbevist om enkelte ting, men matematikere har et rykte på seg for ikke å være overbevist, sier Lennox.