Nyheter

Fremtidens religiøse kokekjøkken

I fremtiden kan det bli like vanlig å ha flere religioner som å ha flere statsborgerskap, mener ­religionsviter Jesper Aagaard Petersen.

Bilde 1 av 2

– Vi lever i en personlighetskultur. Selv om fokuset endrer seg, er det ikke tvil om at tiden etter 2. verdenskrig er «individets» tidsalder. Det individuelle fokuset er en drivkraft til å blande ting slik at det passer den enkelte. Slik er det også med religion, sier Jesper Aagaard Petersen, religionsviter ved NTNU.

Petersen er ikke overrasket over at det kommer stadig nye måter å blande sammen ulike religioner på. Et kjennetegn for samtiden er ifølge forskeren nemlig å finne modeller som passer til «deg selv».

LES MER: Åndenes avmakt

Kristenmuslim

Alle religioner har hvert sitt sett med trossetninger og dogmer. De monoteistiske religionene tror at det bare finnes én Gud. Andre, slik som hinduismen, tror på flere guddommer.

Utenfra er det naturlig å spørre seg om disse ikke er gjensidig utelukkende.

Kan man for eksempel bli kristenmuslim, Petersen?

– Å være kristenmuslim er faktisk ikke så vanskelig ettersom det er en del av samme grenen på treet. Andre ting kan være vanskeligere å forene, slik som kristendom og hinduisme. Hinduisme legger stor vekt på ritualer og flere guder. Omvendt er kristendom og islam gjensidig utelukkende, mens hinduisme egentlig kan inkludere alle religioner, sier han.

– Tror du at man etter hvert kan se at den norske staten legger til rette for at vi kan være medlem i to trossamfunn samtidig?

– Stater er av natur konservative og elsker klare kategorier. Det skal komme et stort omslag i den norske kulturen for å tillate dette. Samtidig, i dag er det blant annet lov til å ha flere identiteter og måter å uttrykke kjønn på. Hvorfor ikke også religion? sier religionsviteren.

Religionsviter Jesper Aagaard Petersen forteller at det stadig kommer nye måter å blande sammen ulike religioner på.
Religionsviter Jesper Aagaard Petersen forteller at det stadig kommer nye måter å blande sammen ulike religioner på

Flere virkeligheter

Ifølge teolog Notto Reidar Thelle, professor emeritus i teologi, er det mange i Norge som opplever at de har glidende religiøse identiteter.

– La oss si folk som er vokst opp med én kristen og én buddhistisk forelder. Det blir flere og flere av dem. Noen kan føle at kristendommen tar seg av visse sider av virkeligheten og det andre livssynet tar seg av andre sider. Det er en del av den postmoderne tilstanden: Å kunne forholde seg til flere virkeligheter samtidig, sier han.

– Mener du at man burde åpne for dobbelt medlemskap i trossamfunn?

–Jeg pleier å si om meg selv: Jeg er ikke en buddhistisk kristen, men en kristen som har møtt Buddha. Det er ikke bare en overfladisk berøring, men man gjør rom for det i sin måte å tenke på. Jeg kjenner også humanetikeren og skeptikeren i meg, men jeg melder meg ikke inn i Human-Etisk Forbund for det, sier han.

LES OGSÅ: – Vi blir ikke mindre religiøse

Buddhistisk inspirasjon

Teologen sier at det etter hvert har blitt mange kristne i Norge som har fått impulser fra buddhistmeditasjon eller yoga inn i sin egen ­kristne praksis, men som ikke tar med seg den buddhistiske filosofien og læren. Mange får inspirasjon fra buddhistisk tenking, som fremhever oppvåkning og klarhet som viktig.

– Hovedanliggendet i buddhismen er å komme til seg selv og finne sitt dypeste vesen. Er ikke det også et kristent anliggende å komme til seg selv og virkelig få et gudsforhold? sier teologen.

Han sier at en del av de som kaller seg for buddhistiske kristne tar det et steg videre og sier at det ikke bare er ytre teknikker og meditasjonsteknikk som har fått stor betydning.

– De integrerer en del buddhistiske innsikter i sin egen tolkning av den kristne tro. Et klassisk eksempel på dette, er religionsteologen Paul Knitter som i en bok om temaet har skrevet: «Uten Buddha kunne jeg ikke vært kristen», sier Thelle.

Thelle mener likevel at Knitters teologi er «forholdsvis» tradisjonell kristen tenking, preget av kristen mystikk. Slik er det for mange, tror teologen.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter