Rasismen mot taterne finnes mer enn i arkivene!

23. mars i år stod det en artikkel i vårt land om rasismen i arkivene.
https://www.vl.no/kultur/rasismen-i-arkivene-1.1121650
«I flere tiår var dekningen vår rasistisk skriver redaktør Susan Goldberg i National Geographic. Hun tar et oppgjør med det anerkjente magasinets rasistiske historie. «Noe av det du finner i våre arkiver gjør deg målløs».

"Den rasistiske fremstillingen av minoriteter finner man over hele verden opp gjennom historien. I norsk historie har det kanskje gått aller lengst i dekningen av taterne, sier Eli Skogerbø".

Hun er professor i medievitenskap på Universitetet i Oslo, og har forsket på medienes dekning av minoriteter i Norge. Skogerbø mener det er viktig også å vise frem de mørke sidene av norsk mediehistorie.
Vårt Land har skrevet en rekke artikler om taterne siden avisa ble etablert i 1945. Når Skogerbø får lese eksempler fra Vårt Lands dekning sier hun følgende:
«Det er en ekstremt hard rasistisk tone!»

I Vårt Lands dekning finner Skogerbø stereotypiske karakteristikker av taterne som mindreverdige.
«De fremstilles som mennesker som ikke kan ta vare på seg selv – nærmest som undermennesker som ikke er like gode som resten. Det er ganske fryktelige fremstillinger. Flere av disse sakene ligner på det vi i dag ville kalt pressemeldinger, der Misjonen får si det de vil».

I en offentlig utredning (NOU) i 2015, slo utvalget fast at norske myndigheter har stått for «en hardhendt assimileringspolitikk» ovenfor tatere/romanifolk, fra 1850 til i dag: «Politikken har hatt svært negative konsekvenser for enkeltpersoner og folkegruppen som helhet.» Utvalget skriver at staten i all hovedsak lot Norsk misjon blant hjemløse stå for politikken rettet mot denne gruppen, slik at «Misjonen i praksis ble enerådende på dette feltet».

Norsk misjon blant hjemløse skiftet navn til Kirkens Sosialtjeneste i 1987, og beklaget behandlingen folkegruppen fikk i kjølvannet av NOU-en i 2015 «på vegne av» Norsk misjon blant hjemløse. Ikke en eneste avis eller offentlig instans reagerte på at Kirkens sosialtjeneste forsøkte å gjemme seg bak navnebytte?

«På vegne av Kirkens sosialtjeneste beklager jeg på det sterkeste de krenkelser og overgrep som tater/romanifolket ble utsatt for under Misjonen, sa Liessem…tre ganger.
Vi ser at Misjonen aldri tok et oppgjør, aldri ba om unnskyldning. Det er en skam. Om noen står nærmest å ta det oppgjøret, er det oss.
Misjonen ga aldri motstand mot krenkelsene, overgrepene og forsømmelsene mot tater/romanifolket, men var snarere en pådriver for steriliseringen som foregikk blant annet i arbeidskolonien Svanviken, påpekte Liessem.
Dette beklager jeg. Vi erkjenner at det skjedde seksualovergrep og at folk ble utsatt for krenkende straffereaksjoner».

Men ingen av de som var ansvarlige for seksuelle overgrep mot barn, tvangssterilisering og lobotomering, noen ganger med døden til følge, ble straffeforfulgt eller dømt. Ingen fikk noen form for konsekvenser for den grove behandlingen de utsatte uskyldige mennesker for! Selv om enkelte av de ansvarlige lever fremdeles i dag. Som nevnt eksisterte misjonen frem til 1987.
Hvorfor har ingen aviser sørget for å følge opp saken?

Kirkens sosialtjeneste påtok seg også et moralsk, men ikke juridisk, ansvar for behandlingen folkegruppen fikk av Norsk misjon blant hjemløse, og med bakgrunn i et påtatt moralsk ansvar uttalte Helmut Liessem at de ville "bistå taterne i noen av utfordringene de hadde".
Da det over bordet kom frem forskjellige ønsker fra folkegruppen gikk Generalsekretær Liessem ut i Vårt Land med følgende utsagn:

«Kirkens Sosialtjeneste ønsker å gjøre opp for misjonens overgrep, men konflikter i og mellom taterorganisasjonene ødelegger».

Ikke med ett ord nevnte han at det i møtet var diskutert at Kirkens sosialtjeneste også har et juridisk ansvar. Et ansvar som bør prøves for domstolene.
Siden har ingen av organisasjonene hørt noe fra Kirkens sosialtjeneste, og ingen aviser har fulgt opp saken.

Medieprofessor Eli Skogerbø mener dekningen av minoriteter i dag har blitt bedre, men at det stadig finnes utfordringer.
«Du finner ikke så ofte den klassiske rasismen, men mediene blir ofte kritisert for skeive fremstillinger av ulike grupper».

Som når Vårt Land kopierer Kapital i saken om Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond(Rt-fondet) som forvaltet den kollektive erstatningen til Romanifolket/taterne
https://www.vl.no/nyhet/mistenker-misbruk-av-taterfond-1.433174
og skriver at Kapital har «avdekket» diverse forhold. Kapital brukes som et «sannhetsvitne» uten noen form for kritiske blikk eller henvisning til Vær varsom plakaten som sier det er «pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».

Det stilles ingen spørsmål ved Kapitals uthenging av en person og hans familie i en årrekke.
Kapital refererer stadig til Stiftelsestilsynets rapport om stiftelsen Rt-fondet, men ingen refererer til Rt-fondets tilsvar til den rapporten eller reagerer på at den ikke ligger ute på tilsynets sider på lik linje med deres egen rapport?

21. november 2016 stevnet RT-fondet staten ved KMD for retten.
21. juni 2017 gjorde Stortinget vedtak om at den kollektive erstatningen ikke lenger skulle forvaltes av Stiftelsen. Et vedtak som medførte av stiftelsen mistet sitt økonomiske fundament. I tillegg fjernet stortingsvedtaket det rettslige grunnlaget for det søksmålet som stiftelsen hadde anlagt mot KMD for bla. å belyse saken for domstolene.

Det var altså RT-fondet som ønsket å få belyst saken for domstolene og Stortinget som gjorde et vedtak som forhindret det! Hvorfor er ingen aviser interessert i å få belyst saken fra RT-fondets side?

Kapital blir fremvist som «sannhetsvitne» med sin ensidige fremstilling av saken. Det er legalt å henge ut Romanifolkets/ Taternes egne ressurser som Romanifolkets/Taternes senter og Romanifolkets/Taternes kulturfond.

Disse institusjoner gjorde en enorm innsats for bevaring av språk, kultur og historie og for å hjelpe de som har lidd gjennom overgrep begått av stat og kirke. De bistod med råd, veiledning, søknader, advokat bistand mm. De var også de eneste institusjoner som hadde full kompetanse angående Romanifolket/Taterne, og som ble styrt av folket selv. Romanifolkets/Taternes senter arbeidet med over hundre aktive saker i veiledningstjenesten når den ble nedlagt. Pågående saker ble ikke avsluttet.

Fremtiden til den kollektive erstatningen til Romanifolket/taterne.
Det er nedsatt en referansegruppe med personer tilhørende folkegruppen som skal få komme med innspill til hvordan den kollektive erstatningen skal forvaltes videre, og til tiltak som bør igangsettes etter anbefalinger fra granskningsutvalget som utarbeidet NOU 2015:7.
De får komme med innspill, men har ingen medbestemmelsesrett om sin egen erstatning eller om tiltak skal igangsettes.

Referansegruppen er sammensatt av to fraksjoner. En fraksjon med personer fra organisasjoner for Romanifolket/taterne og en fraksjon bestående av enkeltpersoner som er mot den kollektive erstatningen og mot tiltak etter NOU 2015:7. Enkeltpersoner som offentlig har uttalt at de «kun ønsker å være vanlige nordmenn».

En slik sammensetning vil nok vanskeliggjøre arbeidet og beslutninger, også fordi gruppen er uten et klart mandat.

En midlertidig kollektiv erstatning.
KMD opprettet i 2017 en midlertidig erstatningsordning som KMD forvaltet. Privatpersoner fra folkegruppen var utestengt fra å søke midler. I KMDs veileder til erstatningsordningen stod følgende:

«Det blir ikke gitt støtte til enkeltpersoner over denne tilskuddsordningen, men enkeltmannsforetak kan søke støtte. Årsaken til at enkeltpersoner ikke kan motta tilskudd, er blant annet at når det tilskuddet skal betales ut må departementet rapportere utbetalingen til ligningskontoret som inntekt. Det må dermed i mange tilfeller trekkes skatt av beløpet. I tillegg ønsker ikke departementet at tilskuddsmidler blandes sammen med privat økonomi».

Her fremviser KMD dårlige holdninger og mistillit til at personer tilhørende romanifolket/taterne har økonomiske håndteringsevner og skriver det i sin egen veileder til ordningen.

En lignende ordning er foreslått fra KMD også for 2018.

Nå forvalter staten ved KMD en erstatning staten ga til Romanifolket/taterne for den hardhendte assimileringspolitikken folkegruppen ble utsatt for - på oppdrag fra staten og gjennomført av Norsk misjon blant hjemløse. Privatpersoner fra folkegruppen er utesteng fra å benytte seg av den.

Da RT-fondet forvaltet erstatningen ble hoveddelen av prosjektmidlene gitt til folkegruppen selv som gjennomførte gode prosjekter til bevaring av sin egen kultur, historie og språk.

Hvordan hadde du følt det om din familie hadde blitt utsatt for grove overgrep i generasjoner og den ansvarlige instansen for overgrepene skulle styre deres erstatning? Og i tillegg utestenge familien fra å kunne benytte den.

Hvordan hadde du følt det om staten hadde gransket overgrepene din familie ble utsatt for, og på regjeringen.no hadde publisert hatytringer og grove beskyldninger mot deg og dine fremsatt av personer som var mot granskningen?(i høringssvar til NOU 2015:7)

Hvordan hadde du følt det om du ble nektet jobb fordi du tilhørte en minoritet og politiet fortalte deg at det er lov?

"Dette går ikke på deg som person, men at du er av taterfolket".
https://www.nrk.no/ho/kongsvinger-taxi-beklager-og-legger-seg-flate-1.12078513

«Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). § 4. Forbud mot diskriminering.
Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt».

Det var ikke straffbart å nekte Mona Gustavsen jobb fordi hun er tater?
Det mener politiet, som har henlagt taxisaken i Kongsvinger.
https://www.glomdalen.no/nyheter/kongsvinger/taxi-saken/jeg-var-forberedt-pa-dette/s/5-19-35287

NEI.
Rasismen er ikke arkivert. Den lever i beste velgående.
Og mediene – Hvor er de?
Finnes det ikke EN «Vibeke Løkkeberg» blant dagens journalister?