Fire år etter at Stiftelsestilsynet kritiserte Stiftelsen Romanifolkets/Taternes Kulturfond (RT-fondet), er det igjen i tilsynets søkelys. En tilsynsrapport er i kjømda, bekrefter seniorrådgiver Bjarte Urnes i Stiftelsestilsynet overfor Vårt Land. Den skal undersøke om stiftelsen har forvaltet midlene i tråd med formålet sitt.
– Uroen rundt stiftelsen har pågått i flere år. Det har aldri vært helt stille, sier Urnes.
Avsløringer
Samtidig har Kapital i en serie artikler avslørt alvorlige forhold rundt stiftelsens forvaltning av fondet på 75 millioner. Det ble opprettet av Stortinget i 2004 som oppreisning for myndighetenes overgrep mot den nasjonale minoriteten. Avkastningen skulle brukes på kulturbevarende tiltak.
LES OGSÅ: Tilbakeviser avsløringer
I 2011 kritiserte Stiftelsestilsynet at to tredeler av de årlige midlene gikk til administrasjon og styrehonorarer.
I fjor trakk Stortinget tilbake hele fondet, som følge av det Kapital kaller «kontroverser og irregulære forhold». Det ble erstattet av en årlig bevilgning til stiftelsen på fem millioner.
I vår ble bevilgningen frosset av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kapital erfarer at det skyldes konflikter i et styre «dominert av to romanifamilier». Departementet stiller i et brev spørsmål ved «styrets virksomhet og evne til å fungere», samt høye reiseregninger.
Ble verre
Kapital har gjennomgått statsbudsjett, RT-fondets årsregnskap og oversikt over styrehonorarer for 2010-2014. Det ble verre etter refsen i 2011:
• De to påfølgende årene gikk mer til styregodtgjørelser enn til stiftelsens formål. Disse godkjennes av styret, der de tre store romaniorganisasjonene utnevner representanter. Statens éne representant fikk stemmerett i juni i år.
• I 2012-2014 gikk under en tredel av avkastningen til formålet. Resten gikk til administrasjon og godtgjørelser.
Holger Gustavsen, som siden 2007 vekselvis har vært styreleder eller nestleder i fondet, fikk én million kroner i godtgjørelser mellom 2010 og 2014 - 500.000 bare i 2013.
LES OGSÅ: Kirken ber taterne om tilgivelse
Tidligere styreleder Jim Karlsen (Romanifolkets Riksforbund) fikk ifølge advokatfirmaet Hulaas 300.000 kroner i styregodtgjørelser på ett år. Til tross for at årlig honorar var fastsatt til 60.000.
Frem til juni i år har styret hatt tolv medlemmer og tolv varaer som helst skulle møte. I fjor fikk de i snitt 405 kroner i timen i møtegodtgjørelse - også for forberedelser, fortsetter Kapital, som også har avslørt manglende kontroll med tildelingene.
I mars i år fjernet styret Karlsen. Styremedlem Holger Johansen fra samme organisasjon overtok som midlertidig styreleder. I juni ble derimot Holger Gustavsen valgt til styreleder. Etter det Vårt Land erfarer, var han og Karlsen sentrale i styrekonflikten.
Habilitet
Kapital har også påvist habilitetsproblemer knyttet til Romanifolkets/Taternes Senter (RT-senteret) som ble opprettet av RT-fondet våren 2014:
• Ifølge nettsidene sitter tre av fire styremedlemmer i senteret også i styret til fondet. Disse velges av de tre store organisasjonene.
• Fondet har gitt 6,2 millioner til senteret, og tilsagn om 3,5 millioner for 2016-2019.
• Senteret er registrert som en forening. Dermed får ikke Stiftelsestilsynet innsyn i virksomheten.
LES OGSÅ: – De hadde en dødelighet uten sidestykke
Senteret har overtatt de fleste av fondets oppgaver. Tre styremedlemmer hever honorar begge steder.
Etter kritikk om inhabilitet ba styret i fondet om en vurdering fra jussprofessor Geir Woxholth. Han konkluderte i juni med klar inhabilitet. Styret fattet ikke vedtak om inhabilitet.
– Er senteret en del av tilsynet, Urnes?
– Ja, altså om pengene brukes i tråd med formålet til fondet.
Familien Gustavsen
Holger Gustavsen var inntil oktober styreleder både i fondet og senteret. Lederen i Taternes Landsforening (TL) sluttet som styreleder i senteret, da han ble ansatt som daglig leder samme sted. Han har vært styreleder eller nestleder i fondet siden 2007.
Kapital tegner et bilde av familien Gustavsen som styregrossister, som sitter på begge sider av bordet i en rekke tildelinger. Med Holger Gustavsen i spissen har de et sterkt grep om TL, fondet, senteret og «den offentlige pengestrømmen».
En rekke personer «fra miljøene» har kontaktet Kapital. De beskriver Gustavsen «som en sterk og manipulerende mann, som sørger mest for 'sine egne' ...». De klager over lite innsyn i fondet: «Hundretusener går til 'rådgivningstjeneste' og 'regnskapskurs' som få har sett snurten av, i et hermetisk lukket nytt senter».
LES OGSÅ: Krever at undervisning tilpasses reising
Musiker Bjørn Granum sier til Kapital at «nesten ingen ... tør å gå ut offentlig» med kritikk av fondsstyret, og at få er medlem i organisasjonene som styrer RT-fondet.
Gustavsen har overfor Vårt Land beskrevet RT-senteret som et kunnskapssenter, som skal opplyse om romanifolket/taterne. På nettsiden står det at senteret hjelper med næringsetablering, gjeldsrådgivning, rettferdsvederlag og prosjektrådgivning.
Kun to arrangementer står oppført under «alle arrangementer». Vårt Land erfarer fra enkelte i miljøet at det éne i praksis opplevdes som forbeholdt TL.
Avviser alle anklager
Holger Gustavsen avviser alle anklagene.
– Hvorfor klarer ikke styret å fungere sammen?
– Uroen i mediene skyldes en gruppe som ikke har levert regnskap for bevilgninger. De retter søkelyset mot andre, skriver styrelederen i RT-fondet i en e-post til Vårt Land.
Vårt Land spurte Gustavsen hvorfor så lite av pengene har gått dit de skulle, og hvorfor styret har bevilget seg så høye godtgjørelser. Han svarer at stiftelsestilsynet kritiserte i 2011 at et høyt antall styremedlemmer ga høye honorarkostnader, men at selve honorarene har fulgt statens satser.
– I strid med stiftelsesloven fastsatte departementet vedtekter uten tak på antall styremedlemmer. I strid med stiftelsens ønsker, økte antallet styremedlemmer på bakgrunn av departementets beslutninger. Kapital fortier at vi i deler av 2010- 2014 var uten ansatte. Styremedlemmene måtte utførte ordinære arbeidsoppgaver, skriver Gustavsen.
Kapital viser derimot til at Administrasjons- og kirkedepartementet i et brev fra 2013 ba styret redusere antall styremedlemmer. Det ble først gjort i år.
LES OGSÅ: – 20.000 er ikke nok for et ødelagt liv
Gustavsen svarer videre at midlene brukes i samsvar med formålet til stiftelsen:
– Det er vedtektene, ikke Kapital, som definerer stiftelsens formål. Den er ikke et rent utdelingsfond. Stortinget vedtok i 2004 at midlene også skulle brukes til et sekretariat/rådgivningssenter, og legger til at Stiftelsestilsynet i 2011 vurderte tildelingskontrollen og ba dem lempe på kravene til søkerne.
– Konspirasjon
Vårt Land spurte hvorfor tre av fire styremedlemmer i senteret også i sitter i styret til fondet, og hvorfor styret valgte å gjøre senteret til en forening.
Gustavsen skriver at kun to av fire i styret i RT-senteret nå også sitter i styret til stiftelsen RT-fondet. De og deres nærstående får ikke behandle saker om senteret.
Han skriver videre at han ikke kjenner til professor Woxholths inhabilitetskonklusjon, og viser til at «alle dokumentene er offentlige». Gustavsen kaller opplysningene om fondets bevilgninger og tilsagn til senteret for «konspirasjon fra Kapital».
LES OGSÅ: Beklager overgrep mot taterne
Senteret har ikke bare overtatt mange oppgaver fra fondet, men har flere oppgaver enn fondet, fortsetter han. Styreverv med betydelig arbeid skal kompenseres, skriver Gustavsen:
– Foreningsformen ble valgt siden senteret ikke skal ha fokus på kapitalavkastning som stiftelsen, men sikre åpenhet og medbestemmelse fra taterne.
Politisk engasjert
På spørsmål om beskrivelsene av ham og familien, svarer Gustavsen at han og slektningene ganske enkelt er politisk engasjerte. Han skriver at familien verdsetter organisasjonsliv og utdanning, og at de har lagt ned mye arbeid for kulturformidling.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Gustavsen mener fondet er forvaltet forsvarlig:
– Det var stor enighet om forvaltningsmodellen valgt av departementet og organisasjonene. De overordnede målsetningene for stiftelsen og senteret har det vært bred enighet om.
– Vil du å trekke deg fra noen stillinger?
– Jeg er valgt til alle vervene. 1. oktober ble jeg enstemmig ansatt som daglig leder i senteret. Da trakk jeg meg som styreleder der og varslet at jeg trekker meg som styreleder i stiftelsen når nye vedtekter er godkjent.
