Kiste, eller ikke kiste? Erfaringer rundt tema sorg, død og begravelse i skole-kirkesamarbeidet.
Det har vært sterkt å se hvordan barn går inn i dette, se dem stå ved den tomme, åpne kista og stryke det glatte stoffet, rette på ansiktsduken, undersøke underlaget, få forklart hvorfor kista er ordnet som den er. De undres og de forstår.
Jeg leser med undring Gjerdrum kommunes vedtak ang. skole-kirkeopplegg for 4.klasse, der elevene får bli kjent med kirkens ritualer og skikker i forbindelse med tema sorg, død og begravelse. Gjerdrum og Heni menighet har praktisert dette opplegget ei tid, i samarbeid med skolen. Elever har blant annet fått være med og bære ei tom kiste ut av kirka. Det er godt å se at dette opplegget får støtte fra faglig hold.
I Øksnes menighet har vi i mange år hatt et lignende opplegg og et nært samarbeid med skolen og det lokale begravelsesbyrået om dette tema. Dette er kanskje ett av de samarbeidstiltak skole-kirke vi har som har fungert best, utfra tilbakemeldinger fra lærere og foreldre. Vi ser samarbeidsopplegget som en viktig forberedelse for livet; at elevene får bli kjent med ritualer, bårehus og kirkegård, kiste og urne, og snakke om det normale i ulike sorgreaksjoner.
Ekskursjonen skjer ikke i den mørke tida av året, heller når det våres og grønnes og livet bryter fram; et viktig poeng som også tas inn i dette opplegget. Skolen får ei detaljert skisse av ekskursjonen på forhånd, og foreldrene orienteres. Vi spør også om det er noen av elevene som har opplevd død i nær familie den siste tiden, og dette tas hensyn til. Tema jobbes selvfølgelig også med både i for- og etterkant på skolen.
