Ingen har to syn

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den siste tiden har det gått en debatt rundt podkasten til to pastorer i Jesusfellesskapet i Bergen, Kulturkrigen. Her kommer de med sterk kritikk av Den norske kirke, blant annet knyttet til kirkens syn på ekteskap.

Den norske kirke har to syn i spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Begge er gjensidig anerkjent, og til begge hører en legitim praksis: Å vie homofile par og å ikke vie homofile par. Slik er det forøvrig også med andre ting i kirken, det er rom for å både mene og praktisere ulike ting, så lenge det er innenfor ordning og bekjennelse.

Det er et tegn på modenhet og selvkritisk innstilling å lytte lenge nok til andres argumenter til at man forstår at det finnes flere legitime måter å tenke på

Kirken rommer flere syn

Imidlertid betyr ikke dette at noen i Den norske kirke har to syn. Alle i Dnk har ett syn. Og alle mener de har rett i det synet de har. Det som er særegent, er imidlertid at begge grupper anerkjenner den andre gruppens ståsted og argumentasjon som teologisk mulig innen de rammene kirken har. Dermed rommer kirken flere syn. Man ser at det er mulig å komme fram til et annet standpunkt enn man selv har uten å bryte med noe grunnleggende og konstituerende. Med andre ord regnes ikke spørsmålet om homofilt ekteskap som et bekjennelsesspørsmål.

I andre kirkesamfunn vil det også finnes flere syn i denne saken, men sjelden mer enn ett offisielt syn og én legitim praksis. Å ha to syn er dermed ikke forbeholdt Den norske kirke, men den gjensidige anerkjennelsen av den andres syn er det.

Siden både ja og nei ikke kan være det riktige svaret på ett og samme spørsmål i samme kontekst, kan ikke begge grupper ha rett. I forståelse av dette klarer noen å ta et lite steg vekk fra seg selv og se at det finnes en teoretisk mulighet for at man selv kan ta feil. Andre er ikke kommet så langt at de makter det. Det er et tegn på modenhet og selvkritisk innstilling å lytte lenge nok til andres argumenter til at man forstår at det finnes flere legitime måter å tenke på. Det er enda bedre dersom man i tillegg kan tilkjenne disse andre måtene et rom i det samme huset som man selv bebor.

Ikke dømme på Guds vegne

Når man leser hva pastorene Steinar Lofnes og Alf Kåre Dalsbø skriver om Den norske kirkes to syn, må man lure på hvor lange tankerekker som får plass i deres resonnementer. De er overbevist om at de har Gud på sin side og at de andre tar feil. Men har de et snev av fantasi, må de innse at det motsatte også gjelder: Deres meningsmotstandere mener det samme om seg selv og sitt eget ståsted. Det er bare det at de ikke tar på seg jobben å dømme på Guds vegne, eller kaller ting de ikke er villige til å sette seg inn i for synd.

Pastorduoen hevder å stå for det samme som den kristne kirke alltid har stått for. Men den kristne kirke har vært uenig med seg selv siden historiens første pinsedag. Peter og Paulus var rykende uenige, men forble likevel del av den samme kirke. La oss holde dem som våre forbilder.