Augustin av Hippo

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Augustin av Hippo er blant de mest kjente teologer gjennom tidene. Han ble født år 354 i det som nå er Algerie, og døde i samme område i 430. For ettertida står han som Vestens største kirkelærer. Han var viktig i sin samtid, svært sentral i middelalderen og for Luther, og leses fortsatt med stor oppmerksomhet i dag.

[ Bokstavene er kun Guds klesdrakt ]

Omvendelse

Augustin hadde en kristen mor, Monika, som fikk stor betydning for ham, og ikke-kristen far. Han ble utdannet retoriker i Karthago, og fant seg ikke til rette i morens kristendom. I stedet vendte han seg mot manikeismen, som er en form for gnostisisme. Men som voksen reiste Augustin til Milano, der han hørte biskop Ambrosius’ prekener og åpnet seg for kristendommen på nytt. I sin bok Bekjennelser, som har blitt stående i ettertida som den første psykologiske selvbiografien, forteller han om hvordan han satt i hagen og hørte en stemme som sa «ta og les!». Augustin grep til Romerbrevet. Snart var han omvendt og døpt.

[ Viser kortene i trossamfunnslov: Minst 100 medlemmer for å få støtte ]

For Augustin var omvendelsen et stort skritt, bort fra makt og status og det urofylte livet han hadde levd. Han gikk fra sin samboer og viet seg til et asketisk liv over bøkene. Etter dåpen vendte han tilbake til Nord-Afrika, ble ordinert som prest og siden biskop i Hippo. Her skrev han en stor mengde skrifter og etablerte flere ordenssamfunn som ble viktige for utviklingen av klostervesenet.

Noen har hevdet at Augustins største svakhet som teolog, også var hans største styrke

Intellektuell arv

Augustins intellektuelle arv i Vesten spenner fra filosofisk tematikk som historieforståelse og erkjennelsesteori, til mer spesifikt teologiske emner som forståelsen av skapelse, menneske, arvesynd, kirke, sakramenter og ortodoksi. Vi har antakelig i stor grad Augustins vedvarende interesse for nyplatonismen å takke for at Platon forble en kjent figur gjennom hele den vestlige idéhistorie.

Noen har hevdet at Augustins største svakhet som teolog, også var hans største styrke. Han kunne nemlig ikke gresk, språket som var brukt i nesten alle teologiske skrifter fram til hans tid. Dermed kunne han ikke lese hva alle hadde tenkt før ham, men måtte selv tenke fra grunnen av. Og for en tankekraft som bodde i ham.

Det mest berømte sitatet vi har fra Augustin, stammer fra åpningen av Bekjennelser: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg»

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Bekjennelser.

[ Vårt Land: «Manglende forståelse for religionsfriheten for jødiske fanger» ]