FRA ARKIVET: Denne artikkelen ble først publisert 09. 01. 2023
– Jeg har selv opplevd å tale i tunger på samisk, finsk ungarsk og latin, sier Åge Åleskjær.
Grunnleggeren av frimenigheten Oslo Kristne Senter gikk tidligere i år av med pensjon. Som omreisende predikant på 70-tallet opplevde han flere ganger å tale i tunger på eksisterende språk som han selv ikke kunne, hevder han, og nevner både samisk, finsk, ungarsk og latinsk.
Blant annet skal det ha skjedd på et teltmøte i Nannestad hvor Åleskjær ba for syke, noe han gjorde ved å tale i tunger. Dagen etter seansen ble han kontaktet av forstanderen i menigheten.
– Han spurte om jeg kunne samisk, noe jeg svarte «nei» til. Deretter fortalte forstanderen at jeg dagen før hadde snakket på klingende samisk til en av de syke som selv kunne språket.
Fenomenet som OKS-grunnleggeren beskriver er nylig blitt aktualisert gjennom boka Dokumenterade språkmirakler. I den har den svenske teologen Micael Grenholm forsøkt å dokumentere nærmere 80 historier om personer som påstås å ha talt i tunger på reelle språk de selv ikke kan. Hendelsene mener han å kunne dokumentere ved å ha snakket med vitner til de påståtte hendelsene.
– Det er minst 80 tilfeller fra nyere tid som jeg mener er tilstrekkelig veldokumenterte, men i boka har jeg med over hundre eksempler på fenomenet. De strekker seg lenger tilbake i tid, til ørkenfedrene på 300-tallet. Det er for å vise at dette ikke er et nytt fenomen. Jeg mener det finnes en kontinuitet fra Bibelen til i dag, sier Grenholm til Vårt Land.
Det var svenske Dagen som først omtalte boka.
Tungetale på misjonsmarken
I Bibelen blir tungetale omtalt av apostelen Paulus som én av flere nådegaver som gis av Den hellige ånd til enkelte kristne. Den kan brukes til oppbyggelse i det personlige bønnelivet, men også i menighetslivet. Blant kristne trossamfunn er tungetale spesielt utbredt i pinsebevegelsen og andre trosretninger som legger vekt på ekstraordinære nådegaver, ifølge Store norske leksikon.
Førsteamanuensis på Høyskolen for ledelse og teologi, Truls Åkerlund, mener tungetale kan deles inn i to kategorier: Glossolalia, som innebærer å tale i tunger på et språk som kun Gud kan forstå. Xenolalia er å tale i tunger på et språk som andre mennesker forstår.
Troen på de sistnevnte var særlig dominerende da pinsebevegelsen oppsto som vekkelsesbevegelse i USA tidlig på 1900-tallet, ifølge ham.
– Den gang var det mange vitnesbyrd om at Gud gav folk evne til å snakke andre språk enn sitt eget, og man fikk en tanke om at tungetale var noe Gud gav dem som et misjonsspråk. Flere dro derfor ut som misjonærer med en forventning om at de ville bli forstått av andre, forteller Åkerlund.
Etter noen år skjedde det et skifte. Flere skuffede misjonærer vendte tilbake. Det viste seg at de kunne ikke fremmede språk likevel, ifølge ham.
I dag er glossolalia den mest utbredte varianten av tungetale i pinsemiljøer. Primært brukes det som et personlig bønnespråk, er Åkerlunds inntrykk.
– Men i de fleste pinsemiljøer finnes det nok fortsatt en tro på at xenolalia kan skje.
Man fikk en tanke om at tungetale var noe Gud gav dem som et misjonsspråk
— Truls Åkerlund, førsteamanuensis på Høyskolen for ledelse og teologi
----
Micael Grenholm
- Teolog, forfatter og foreleser som bor i et kristent fellesskap i Falköping i Sverige
- Han er doktorgradsstudent i kirke- og misjonsvitenskap ved Lunds universitet i Sverige
- Underviser i kirkehistorie ved Akademi for lederskap og teologi
----
«Språkmirakel»
Eller et «språkmirakel», som Micael Grenholm kaller det.
I boka forteller teologen blant annet om en svensk evangelist som skal ha bevitnet et av dem. Vedkommende bor i dag i Sørøst-Asia og er gift med en lokal kvinne. Der har de tatt seg av flere vanskeligstilte barn, blant annet to søstre. I begynnelsen av 2021 oppdaget ekteparet at barna satt og ba i hjemmet.
«Til sin store overraskelse fikk NN høre hvordan jenta deres på 13 år snakket norsk», skriver Grenholm. Hun skal også ha gått over til å snakke svensk og engelsk.
«Da jenta hverken kunne engelsk og aldri hadde fått noen trening i hvordan man prater svensk eller norsk forsto NN at det var et mirakel», heter det i boka.
For ordens skyld har Vårt Land har forsøkt å kontakte paret for å undersøke påstandene nærmere, uten å komme i kontakt med dem. Men også den norske evangelisten Rune Edvardsen har blitt involvert i mysteriet, på litt indirekte og kuriøst vis.
[ Obos-sjefen har gitt råd til menigheter som har fått byggeprofetier fra Gud ]
– Bekreftelse fra Gud
Gjennom tungetalen skal jenta ha navngitt flere personer som NN kjente til, blant andre Edvardsen. «Hun sa at han befant seg på et sted med mørkhudede mennesker og at han tenkte på å kjøpe et landområde. Hun sa at han skulle kjøpe dette, for det ville være en velsignelse for mange», skriver Grenholm i boka.
NN tok siden kontakt med Edvardsen og formidlet budskapet som han mente jenta hadde fått. Edvardsen befant seg nemlig i Uganda, hvor han vurderte å kjøpe et landområde for å bygge et senter for barn med funksjonshemninger. Dagen etter kjøpte han området, forteller Grenholm.
Når Vårt Land ringer Edvardsen for å dobbeltsjekke historien, bekrefter han innholdet, men understreker at kjøpet av eiendommen skjedde etter en lengre tankeprosess.
– Budskapet fra jenta var ikke avgjørende for kjøpet, men jeg fikk gåsehud av hilsenen og opplevde det altså som en bekreftelse, sier Edvardsen.
– Kan NN eller jenta ha visst om planene dine?
– De kan ha visst at jeg var i Uganda, men ikke at jeg vurderte å kjøpe land, tror han.
Han påpeker imidlertid at han ikke går god for alle «språkmirakler» selv om han tror det kan være hold i akkurat denne.
Norsk tekst på utenlandske sanger
Også professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, Atle Ottesen Søvik, tror Gud finnes og kan gjøre mirakler, men mener det er grunn til å stille seg skeptisk til fenomenet.
– Umiddelbart virker det opplagt at det må være en overnaturlig forklaring når man hører at folk snakker et språk de ikke kan. Men det er noen mekanismer som kan være nyttig å vite om før man lander på en slik konklusjon, sier Søvik.
Blant annet er hjernen vår skrudd sammen for å finne mønstre og er overdrevent innstilt på å finne mening og hensikt også der hvor ikke det er noe, forteller han.
Et bevis for dette fenomenet kan man få ved å se på gamle episoder humorprogrammet Åpen post som gikk på NRK på slutten av 90-tallet, påpeker han.
– Der har de lagt norsk tekst på utenlandske sanger, og da høres det akkurat ut som at for eksempel indiske sangere synger om at de har urin i nattkjolen osv. Det er altså mye lettere enn du skulle tro å høre ord du kjenner fra ditt språk i et annet språk.
«Nattkjole med urin», «Vemund er korka» og «De rike i himmer’n». NRK-profilene Harald Eia og Bård Tufte Johansen fant absurde budskap da de lette etter norske ord i indiske låter i humorprogrammet Åpen post.
[ Foreldre gentester barn for å finne idrettstalent ]
Bekreftelsesbias
Hjernen fyller dessuten inn ekstra informasjon der vi tror vi ser mønstre, påpeker professoren.
– Du kan se eller høre noe hvor du ikke ser noe mønster, mens når du først har sett eller hørt det, så ser eller hører du det tydelig hver gang.
Et eksempel på dette finnes i boka Cognitive psychology av Robert Sternberg, viser han til.
– Det er et bilde med masse flekker som ser ut som bare rot, men når du først ser dalmatinerhunden i bildet, kan du ikke lenger la være å se den. Hjernen fyller inn ekstra informasjon slik at du ser det tydelig når du først har funnet et mønster.
Ottesen forteller at han selv har prøvd å følge opp «ganske mange historier» om såkalte språkundere.
– Hver gang har det begynt som en konkret og imponerende historie, og hver gang har det endt med at det viste seg at folk husket feil og at det involverte folk det ikke går an å få tak i. Grenholm dokumenterer grundigere enn meg, så jeg sier dette som eksempel på hvor lett det er at en historie vokser og blir bedre.
[ Komiker Espen PA Lervaag: – Klart tungetale er merkelig! ]
[ Maria Mohn: «Vi fikk ikke Jacob for å redde et annet barn, vi ville ha ham også» ]
Flere kilder
– Kan det tenkes at noen av historiene om tungetale kan være overdrivelser eller manipulasjon, Micael Grenholm?
– Det er selvfølgelig en risiko man trenger å være bevisst på. Av den grunn har jeg forsøkt å dokumentere hendelsene ved å benytte meg av flere ulike kilder, sier Grenholm, som anser kildene han har brukt som troverdige.
Teologen medgir at det kan være vanskelig å bevise 100 prosent at noen ikke kan et språk fra før, men mener det skal mye til å også få uttalen til å sitte. For eksempel skal den nevnte jenta fra Sørøst-Asia ha talt i tunger på norsk som en nordmann og på svensk som en svenske, ifølge vitnebeskrivelsen han har fått.
Åge Åleskjær ser erfaringene sine i sammenheng med Det nye testamentets fortelling fra pinsedag. Her fortelles det om hvordan Den hellige ånd kom over apostlene, slik at de kunne forkynne på andre språk enn sine egne.
– Har du tenkt at dine opplevelser kan ha andre forklaringer enn Gud?
– Nei, for meg blir det som har skjedd for konkret. Jeg er realist og vet at to pluss to er fire. Den eneste måten dette kan ha skjedd på er at det er Guds ånd som virker slik den gjorde på 1. pinsedag.
Jeg er realist og vet at to pluss to er fire. Den eneste måten dette kan ha skjedd på er at det er Guds Ånd som virker slik den gjorde på 1. pinsedag
— Åge Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
