Viser kortene i trossamfunnslov: Minst 100 medlemmer for å få støtte

Med høringen går startskuddet for Støre-regjeringens endringer i trossamfunnsloven, og en «omkamp» som ble varslet av Ap og Sp i Hurdalsplattformen.

Toppes høring om lovutkastet er ikke absolutt i formen – hverken om hvordan likestillingskrav til trossamfunn utformes, eller antall medlemmer som vil kreves for å utbetale statsstøtte.

– Vi håper at vi gjennom dialog kan få til de endringene vi mener er riktige, sier Toppe.

Dette er forslagene som sendes på høring:

• Kravet til antall medlemmer for at et tros- og livssynssamfunn skal få støtte, vil øke fra dagens «lave» 50 til minst 100. Høyere alternativer blir også skissert.
• Det presenteres tre modeller for 40-prosents kjønnskrav. Blant dem har regjeringen alt en «favoritt».
• Noe nytt dukker opp: Skjerpet lovverk mot trossamfunn som bidrar til å true landets demokrati.

Livssyns-Norge i spenning. Hvordan vil Toppe snu i loven?

I landets tros- og livssynssamfunn har det lenge hersket spenning rundt de varslede endringene om minstekrav til antall medlemmer og kjønnsrepresentasjon i styrer.

Når Toppe nå snur i forgjenger Kjell Ingolf Ropstads lov, vil hun møte livssynssektoren på en myk måte: presentere flere alternativer – og få innspill fra aktørene selv.

– Vi vil at høringen skal være åpen, poengterer statsråden.

Deretter skal regjeringen konkludere. Et ferdig lovforslag kan bli behandlet i Stortinget neste vår.

Sikre kjønnsbalanse - her er modellene

Overfor Vårt Land gjennomgår Toppe det som hittil har vært ukjente «X-er» i varslede lovendringer. Blant annet Hurdalsplattformens løfte om at administrative organer «som forvalter offentlig støtte i trossamfunn» skulle få krav om å være demokratisk valgt og ha «minst 40 prosents representasjon av hvert kjønn».

Om det siste legger regjeringen frem tre alternativer:

• Innføre et absolutt krav til de sentrale organene i trossamfunnene, der de kan nektes tilskudd om de ikke har 40 prosent kvinner eller 40 prosent menn i styret.
• Stille såkalt «aktivitetskrav» til styrende organer. Dette skal ikke være avgrenset til topporganene, men gjelde også nedover i organisasjonen. For å få tilskudd, må trossamfunnene bekrefte og vise at de jobber for 40-prosents andel.
• En kombinasjon av modellene: Absolutt 40-prosents krav til sentralorganet, og «aktivitetskrav» til de andre leddene.

Favoritten er et «aktivitetskrav». Hva betyr det?

Toppe er klar om hva regjeringen selv anbefaler:

– Å innføre aktivitetskrav kan bli mest aktuelt. Trossamfunnet må vise at de har planer for nå 40-prosents andelen for kvinner eller menn i alle ledd, forklarer Toppe.

– Et menighetsråd i Den norske kirke vil da bli utsatt for et absolutt krav?

– Det er fordelen med en slik løsning. Å arbeide for å sikre representasjon vil gjelde alle ledd. Også for Den norske kirke kan det bli krevende å møte et helt absolutt krav, svarer Toppe.

Bak aktivitetskravet ligger det også et ønske om dialog med trossamfunnene.

– Man kan få mye til gjennom dialog og det å øke bevisstheten blant dem det gjelder. Det handler om å oppmuntre og ha en felles forståelse for å få til endring.

---

Rydder i troslov

• Barne- og familieminister Kjersti Toppe er statsråden med ansvar for tros- og livssynssektoren i Støre-regjeringen.
• Dagens utgave av Trossamfunnsloven ble vedtatt våren 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Den er en helhetlig lov for hele tros- og livssynssektoren.

---

Styrer skulle være demokratisk valgt. Nå er kravet ute

Da Solberg-regjeringens tros- og livssynslov ble vedtatt våren 2020, foreslo Ap og Sp å innføre krav om at trossamfunnens organer skulle være demokratisk valgt. Men i Toppes høringsforslag er kravet droppet.

– Hvorfor?

– I tros- og livssynssektoren er aktørene forskjellige, bildet er sammensatt. Derfor er det vanskelig å innføre et slikt krav, svarer hun.

Et mulig krav ble i prosessen veid opp mot menneskerettslige utfordringer. Men også Grunnloven har formuleringer som forplikter staten til å finansiere Den norske kirke og støtte andre trossamfunn.

– Skal man gjøre finansiering av folkekirken avhengig av krav, kan man risikere at menigheter mister et tilskudd som er grunnlovsfestet. Det viser litt av dilemmaet her, påpeker statsråden.

Serverer nye, kvasse krav: Skal ikke ødelegge demokratiet

I stedet vil Toppe innføre krav om at tros- og livssynssamfunn kan bli nektet statstilskudd dersom man motarbeider landets demokratiske styringsform.

I høringen lanseres «demokrativilkår». Støtte kan nektes hvis punkter brytes, blant annet ved:

• Vold og trusler mot politikere og politisk virksomhet, forsøk på å hindre eller påvirke valg, oppfordringer til terror og ekstremisme.
• Oppfordringer til ikke å følge norsk lov, ikke anmelde straffbare forhold, eller foreta eksklusjon eller disiplinære reaksjoner mot personer som benytter retten til å stemme ved valg.

Også for Den norske kirke kan det bli krevende å møte et helt absolutt krav.

—  Statsråd Kjersti Toppe

Hever medlemskrav: 100, 300 eller 500?

Da Solberg-regjeringens trossamfunnslov ble vedtatt, sikret et forlik med Fremskrittspartiet (Frp) at antallskravet for statsstøtte ble satt så lavt som 50 medlemmer. Både Ap og Sp varslet endringer dersom de fikk regjeringsmakt.

Nå kommer deres versjon: Toppe legger frem et tredelt alternativ, og ber tros- og livssynssektoren om innspill: Grense ved 100, 300 eller 500 medlemmer?

– Endringen vår er ikke noe «spareforslag», men et ønske om å få på plass en hensiktsmessig ordning, forklarer hun.

Regjeringen mener hverken trossamfunnene selv eller staten er tjent med en utvikling der støttemottakerne blir så mange at det ikke er mulig å føre tilstrekkelig tilsyn.

Håper hele Stortinget tenker nytt

– Blir målet da å få små menigheter til å danne paraplyorganisasjoner?

– Indirekte er dette et mål, men det er ikke noe mål at de skal miste den støtten de har i dag. Vi ønsker en reell, åpen høring om antallskravet.

Vårt Land skrev i mars at både Høyre og Venstre var åpne for å heve Solberg-regjeringens 50-grense. Toppe håper ikke bare at disse partiene, men også SV og KrF vil vurdere 50-kravet på nytt. Også SV ville i sin tid ha en så lav grense.

– Jeg ønsker jo at det kan bli forutsigbarhet og stabilitet her, slik at det ikke ved hvert regjeringsskifte blir et endret medlemskrav, sier Toppe.

[ Dette har den nye kulturministeren svart på viktige verdispørsmål ]

Toppe håper det kan bli bred samling i Stortinget rundt lovendringen.

– Jeg vil være lydhør for hva andre partier mener. Og jeg ønsker en god prosess der alle legger godviljen til for å finne noe som kan stå seg.