Gjør døren passe høy

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Den norske kirke finnes regler for det meste, også for kirkebruk. Forskriftene slår fast at vigslede rom gjennom sin bruk skal «tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse». Den etablerte praksisen de fleste steder i landet, er at menighetsrådet villig leier ut kirker til konserter og kulturarrangementer, noe som utgjør en viktig inntektskilde for det øvrige arbeidet i soknet. Slike konserter trenger ikke ha eksplisitt kristent innhold, men må heller ikke bryte med kristen tro.

Den Gud som har skapt hele universet bryr seg om alt som finnes i det, og kirkene kan bruke både natur og kultur til å peke mot Gud, eksplisitt og implisitt. Intet menneskelig er teologisk uvesentlig, spesielt ikke når det så tydelig settes inn i en kristen kontekst som en kirke er. Å gå på kirkekonsert eller se en kunstutstilling i kirkerommet er en spirituell opplevelse for mange mennesker, også for dem som sjelden oppsøker en gudstjeneste.

[ Therese Egebakken vil avskilte denne kirka ]

Hvor går grensen?

Grensen for hva som er oppbyggelig, blir imidlertid diskutert med jevne mellomrom. For grensene bør åpenbart finnes. For eksempel ble det bråk rundt en såkalt livssynsåpen gravferd i Sagene kirke før jul. Der var det også plassert store bannere fra partiet Rødt framme i koret. I Nordstrand kirke var kristelige ord i en adventssalme blitt redigert ved en konsert, uten at det var godkjent på forhånd.

Nå aktualiseres spørsmålet igjen i forbindelse med kunstfestivalen Queer Spirit i Kulturkirken Jakob i Oslo. Jakob kirke er en kulturkirke. Det vil si at den ikke er en vanlig soknekirke, men leies ut for kulturelle formål. Kirken brukes også til gudstjenester og kirkelige handlinger, og er fortsatt vigslet.

Fortolkningen av et kunstverk er aldri lukket

—  Vårt Land

Therese Egebakken, som sitter i Kirkerådet og Stavanger bispedømmeråd, mener festivalen ikke burde ha funnet sted i en kirke, og ber biskopen avvigsle rommet dersom det er slik det skal brukes. Hun mener festivalen «står langt fra det kristne budskapet», både med tanke på at den inneholdt andre trosuttrykk enn det kristne og at den er en feiring av skeiv spiritualitet.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er uenig, og mener festivalen tvert om ga henne «et glimt av Gud.»

[ Vil bygge et «skeivt hellig rom» i kirkebygget ]

Andre trosretninger

Uenigheten dem imellom viser fram at fortolkningen av et kunstverk aldri er lukket. Det én ser som ukristelig, er for en annen oppbyggelig. Å skulle utelukke noe enkelte finner oppbyggelig fra kirkerommet fordi ikke alle kan like det, er imidlertid en dårlig strategi for en kirke. Og at skeiv feiring i seg selv skulle være utelukket, faller på sin egen urimelighet, i og med at Den norske kirke feirer skeiv kjærlighet ved å vie homofile par.

Spørsmålet som gjenstår, er hvor åpen en kirke skal være for andre trosretninger enn den kristne, i dette tilfellet kristen-buddhistisk poesi og sjamanisme. Det bør Kirkerådet diskutere.