Therese Egebakken vil avskilte denne kirka

– Oldefaren min ble døpt der, og mange har et sterkt, religiøst forhold til bygget. Jeg tror det er mange med meg som oppfatter det støtende og vanskelig at bygget brukes til formål som står langt fra det kristne budskapet.

Det sier Therese Egebakken om kunstfestivalen Queer Spirit, som denne uka blir avholdt i Kulturkirken Jakob i Oslo. Festivalen arrangeres av kunstnerorganisasjonen Pride Art, og tema for festivalen er skeiv spiritualitet.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er derimot svært positiv til festivalutstillinga, som hun har sett varianter av på Olsokdagene og i Sandefjord kirke.

– Det var en utrolig sterk opplevelse, og det ga meg et glimt av Gud. Kunstverkene viser så mye av menneskers sårbarhet og kamp, og nettopp det å oppleve det i en kirke forsterket opplevelsen av at Gud tar imot oss, med all vår sårbarhet og hele vårt levde liv, sier Raaum.

Vil avvigsle

Egebakken er medlem av Stavanger bispedømmeråd og leder av den kirkepolitiske organisasjonen Frimodig kirke ung. Hun reagerer på at festivalen utspiller seg i et vigsla kirkerom, og omtaler avgjørelsen som provoserende.

Queer Spirit-festivalen er ikke det eneste arrangementet Egebakken er kritisk til. Hun synes også det er problematisk at kirka benyttes både som bar og kulturformidler av ikke-kristne kunstuttrykk.

Blant annet har kirka blitt brukt til hip-hop-konserter som tematiserer promiskiøsitet og rusbruk, samt den årlige heavy-metal-festivalen «Høstsabbatt», som benytter seg av en forholdsvis okkult estetikk.

Idag framstår ifølge Egebakken Jakob Kulturkirke som et helt vanlig kulturhus. På generelt grunnlag ønsker hun at kirkebygg brukes til det de opprinnelig ble bygget for, som trosforkynnelse og kirkelig fellesskap – ikke som bar, konsertscene eller «alt mulig annet». Dersom det ikke er mulig mener hun imidlertid biskopen må ta grep.

– Hadde det ikke vært vigsla hadde jo alt det som foregår der for så vidt gått greit. Men bygget burde vært avvigsla. Jeg er ingen ekspert på reglementet rundt bruk av kirkebygg, men jeg er overraska over at biskopen tillater det.

Vårt Land har kontakta Oslo bispedømme, som opplyser om at biskop Kari Veiteberg ikke har anledning til å kommentere saken.

Ifølge Egebakken at det ikke bare at Queer Spirit-festivalen er ei feiring av skeiv kultur og mangfold som er problemet, men også at festivalprogrammet inneholder innslag fra andre trosretninger.

– Blant annet står en sjaman og en kristen-buddhistisk poet på programmet. «Kristen‐buddhistisk» var et nytt begrep for meg, men jeg tror det er mange som reagerer på at man sauser sammen kristendom og andre former for spiritualisme.

---

Kulturkirken Jakob

• Jakob kirke ble avvikla som menighetskirke i 1985, og har siden 2000 vært driftet som kulturkirke av Kirkelig Kulturverksted. Kirkebygget eies av Kirkelig fellesråd i Oslo.
• Kirka er imidlertid ikke avvigsla, og regnes derfor fortsatt som et hellig rom. Etter kirkas egne bestemmelser skal derfor bygget «gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse», og kulturarrangementer skal «tjene det kristne budskap».
• Ifølge forskrift om regler for bruk av kirkene, som er vedtatt av Kirkemøtet, er bruken av kirka underlagt biskopens tilsynsmyndighet.

---

Kirkene skal være til menighetens oppbyggelse og til Guds ære. Hva som er til oppbyggelse og Guds ære, tror jeg vil variere fra sted til sted i landet vårt

—  Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet

Hardfør kirke

Arrangørene av festivalen har uttrykt stor takknemlighet for Kirkerådets rolle i å få utstillinga til Oslo. Vårt Land har derfor spurt kirkerådsleder Raaum om hvordan Kirkerådet har vært involvert.

Hun svarer at Kirkerådet lyste ut kulturmidler i anledning Skeivt kulturår i fjor, og gjennom denne støtteordningen fikk to av verkene på utstillinga støtte.

– Utover det har jeg uttrykt støtte til utstillinga og ønske om å få den til hovedstaden og mange andre steder i landet.

– Det foregår mange forskjellige aktiviteter i Jakob kirke, og en del av dem kan vel sies å ha potensial til å provosere. Hva tenker Kirkerådet om dette, sett opp mot reglementet for bruk av kirker?

– Kirkene skal være til menighetens oppbyggelse og til Guds ære. Hva som er til oppbyggelse og Guds ære, tror jeg vil variere fra sted til sted i landet vårt. Når det er sagt – kirkerommet tåler mye.

Hun forteller at Kirkemøtet i 2018 slo fast at «et mangfold av estetiske uttrykk hører hjemme i kirkens rom». I samme vedtak sier kirkas øverste demokratiske organ at kirkerommet kan «brukes av kunstnere til kunstuttrykk som beveger, utfordrer, åpner opp og utvider horisonten vår».

Klare grenser

– Hva tenker du om at et vigsla kirkerom brukes til å formidle andre religiøse uttrykk enn kristne?

– Det er biskopen som har tilsyn med bruken av kirkebygg. Samtidig mener jeg at når andre religiøse uttrykk formidles i kirka, skjer det i rammen av et kristent kirkerom. Kirkerommet forkynner det kristne evangeliet i seg selv, med sin arkitektur, kunst og symbolikk.

– Går det ei grense for hva som kan tillates?

– Det er flere klare grenser i regler for bruk av kirka. Kirka må ikke brukes til kommersielle formål, og kirka må ikke brukes til politisk møte eller virksomhet. Kirkemøtet har bestemt hva som er formålet bruken av kirkebyggene: Til menighetens oppbyggelse og til Guds ære. Det er biskopen som har tilsyn for å følge opp disse reglene.

[ Tore Renberg avlyser Domkirke-premiere etter samlivsvedtak. Nå får han støtte fra en annen festivalkunstner ]

Verdsetter vigsling

Erik Hillestad er daglig leder i Kirkelig Kulturverksted som drifter Jakob kulturkirke. Han sier at det at kirka fortsatt er vigsla er noe de verdsetter høyt.

– Med det følger også noen forutsetninger, blant annet at det skal holdes gudstjenester. Det gjør vi jevnt og trutt, i tillegg har vi vigsler og noen begravelser her.

– Hvorfor åpner kirka opp for ikke-typiske og sekulære kulturarrangementer?

– Vi definerer ikke den pågående utstillinga som sekulær. Vi er veldig stolte av det som foregår her, og mener at alle kirker burde åpne for flere og bredere kulturelle uttrykk. Vi ser på oss selv som en plogspiss i arbeidet for at kirka skal benytte seg av flere måter å uttrykke kristendommens frigjøringspotensial på.

Videre sier Hillestad at han mener at alt som uttrykker menneskets frihet, skaperkraft og livsutfoldelse hører hjemme i kirka. Kirka skal ifølge ham være et rom hvor vi kan utfolde oss som hele mennesker, med alt det innebærer.

– På Queer Spirit-festivalens står både en sjaman og en kristen-buddhistisk poet på programmet. Hva tenker du om at kirka brukes til å formidle budskap fra andre religioner?

– Det er noe vi har gjort tidligere også. På søndag kveld skal det feires «messe under regnbuen» i forbindelse med festivalen, men den har vi også feira mange ganger tidligere. Det er en messe som uttrykker takknemlighet for alle andre religioner, og verdiene de har brakt til menneskeheten.

[ Forsikrer om at ny general står for NLMs kvinnesyn og samlivsetikk ]

Ut ifra det han har blitt fortalt virker det som om de aktuelle programpostene er en videreføring av den holdninga kulturkirka selv har, sier Hillestad. «Messe under regnbuen» ble i utgangspunktet skapt som ei motvekt til den økende antagonismen mellom kristendom og islam, men viser også takknemlighet overfor alle andre religioner, forklarer han.

– Det er en kristen messe som henvender seg til den treenige Gud vi bekjenner oss til. Fordi vi er trygge på hva vi selv står for, kan vi også møte og lytte til andre.

– Kan du forstå at dette kan virke provoserende for kristne som vektlegger at kristendommen bringer Guds beste budskap til hele menneskeheten?

– Først vil jeg si at det tror jeg også. Men det betyr ikke at vi ikke kan være takknemlige for mangfoldet og perspektivene andre religioner bringer med seg. Spor av Guds rike finnes også der ingen misjonær noensinne har satt sine bein.