– Det var rørende at de pårørende ønsket å bruke Sagene kirke til avskjeden, sier Marit Bunkholt, prost i Nordre Aker prosti i Oslo.
Forrige uke tok en fullsatt Sagene kirke farvel med Rødt-politikeren Reza Rezaee. Lokalpolitikeren, som brått døde 30. oktober, 62 år gammel, var en kjent og kjær skikkelse i lokalmiljøet. Avskjeden skjedde gjennom en såkalt «livssynsnøytral seremoni», skrev Sagene Avis.
Det innebar en seremoni uten kristen liturgi, ledet av den lokale soknepresten, Knut Rygh, som var ikledd mørk dress i stedet for prestekjole og stola.
– Presten kjente den avdøde og var innstilt på å lede en avskjed som ikke var en kristen begravelse. Derfor bar han heller ikke presteklær, sier Bunkholt, som er arbeidsgiver for Rygh.
Ingen kristne symboler var tildekket eller fjernet i kirken under seremonien, men et stort Rødt-banner var plassert til venstre like ved alteret.
Gjorde unntak fra reglene
For et par år siden stadfestet biskopene i Den norske kirke at ikke-religiøse gravferdsseremonier i kirken ikke er forenlig med kirkens regler for bruk av kirken. I reglene heter det: «Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion».
I koronaperioden valgte kirken imidlertid å åpne for et unntak fra reglene. Kirker kunne leies ut til livssynsnøytrale gravferdsseremonier, for eksempel i regi av Human-Etisk Forbund, men ikke til gravferder for andre religioner.
Men i reglementet står det ikke noe spesifikt om såkalte livssynsnøytrale seremonier. Bunkholt mener derfor at paragrafen ikke er aktuell for seremonien som ble avholdt i Sagene kirke forrige uke.
Hun peker i stedet på andre sider ved kirkens reglement som hun mener taler for at det var riktig å åpne opp for forrige ukes seremoni.
– Grunnlaget i reglementet er at det som skjer i kirken skal tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse. I paragraf 12 er det dessuten en åpning for at prester kan ta i bruk kirken til «andre arrangementer som fremmer menighetenes oppbyggelse», noe jeg mener presten i dette tilfellet gjorde.
Jeg tror det største problemet med reglementet er at det er for detaljert og gir for lite rom til de ulike kontekstene i Den norske kirke
— Marit Bunkholt
Også en samfunnsaktør
For Bunkholt er seremonien i Sagene kirke et uttrykk for hva hun mener Den norske kirke skal være: Ikke bare et trossamfunn, men også en samfunnsaktør.
– I vårt prosti er vi en kirke i Oslo øst – fra Sagene til Sinsen og alt mellom der. Jeg opplever at vi har tillit og stor kontaktflate i lokalsamfunnet, og at folk vet at vi besitter en rituell kompetanse. Vi har dessuten flere gode kirkerom som vi selv er bevisste på er finansiert av fellesskapets penger. Rommene er derfor ikke bare våre, sier hun.
I hennes prosti har de derfor gått lenger enn Den norske kirkes reglement for bruk av kirker tillater: De har åpnet kirker for arrangementer og seremonier i regi av og i samarbeid med ikke-kristne tros- og livssynssamfunn, forteller prosten.
[ Ut mot ikke-kristne gravferder i kirken: – I konflikt med kirkerommets karakter ]
Mangler egnede lokaler
– I vår særskilte kontekst utfordres vi på reglementet for bruk av kirken cirka én gang i måneden. At andre ønsker å bruke våre rom, til tross for alle kirkelige symboler i kirkerommet, synes jeg er et godt tegn på at vi får til å være folkekirke i en ny tid. Vi er en kirke som ønsker å delta i det livssynsåpne samfunnet Oslo skal være. Troen vår tåler og ønsker åpenhet og dialog med folk som tror og ønsker annerledes enn oss, sier hun.
Videre påpeker Bunkholt at mange tros- og livssynssamfunn i Oslo mangler egnede lokaler til gravferdsseremonier.
– Kirken kan ikke unngå å forholde oss til det når vi har så mange gode rom, sier prosten.
Bunkholt sier hun gjerne skulle sett at regelverket hadde blitt myknet opp på dette punktet.
– Jeg tror det største problemet med reglementet er at det er for detaljert og gir for lite rom til de ulike kontekstene i Den norske kirke. Det er stor forskjell på å være kirke i Bergen, Finnmark, Oslo og Sirdal. Med detaljerte regler for bruk av kirken risikerer vi å ikke møte behovene vi møter i våre forskjellige nærmiljøer.
«Pastoralt skjønn»
Biskop i Oslo, Kari Veiteberg, har vært involvert i forkant av den aktuelle seremonien i Sagene kirke, og forsvarer den «ut ifra et pastoralt skjønn»:
«Reza har betydd mye for Sagene bydel og støttet aktivt opp om Sagene kirke. Jeg sa ja til at kirken åpnet opp for å ta avskjed med Reza. Med andre ord: hvordan tar vi avskjed med Reza på en verdig og respektfull måte?», skriver hun i en tekstmelding til Vårt Land.
Vårt Land har vært i kontakt med sokneprest Knut Rygh. Han henviser til prosten for kommentar.
