Utvannet 
bistand

Denne uken skrev Vårt Land at OECD vurderer å åpne for at bistandsmidler kan brukes til blant annet antiterrorarbeid og opplæring av militært personell. KrFs Hilde Frafjord Johnson fryktet at dette på sikt kan åpne for milliardtapping av de rike landenes bistand til fattige.

LES OGSÅ: Frykter antiterror vil ta penger fra fattige

Avviser

Statssekretær i Utenriksdepartementet Tone Skogen (H) avviste at regelendringene vil føre til en utvanning av bistanden og til antiterrorarbeid. Men hun avviser ikke at penger skal kunne gå til humanitær opplæring av militære og kamp mot ekstremisme.

De fleste av oss mener det er viktig med kamp mot ekstremisme i fattige land. Veksten og gjennomslaget til organisasjoner som IS og Boko Haram viser hvor viktig denne jobben er. Men at bistandsmidlene også skal gå til dette, betyr at det etter hvert kan flyttes store midler over fra tradisjonell fattigdomsbekjempelse til kamp mot ekstremisme. Dermed kan det fort skje at den tradisjonelle fattigdomsbekjempelsen blir nedprioritert.

LES OGSÅ: Stortinget advarer mot liberalisering av bistand

Får mindre andel

Regelendringen som snart skal behandles av OECD-landene kommer på toppen av en tung internasjonal trend der de aller fattigste landende stadig får en mindre andel av bistanden.

Vårt Land intervjuet denne uken Erik Solheim, som nå er leder for OECDs såkalte DAC-komité. Han er svært bekymret for at bistanden til de fattigste landene er på vei ned. De nye OECD-tallene viser en vridning der stadig mer av bistanden går til såkalte mellominntektsland. Dermed går mindre til de fattige.

Det er altså slik at mens den globale bistanden økte med 3,5 prosent fra 2013 til 2014, falt bistanden til de 48 fattigste landene med 4,6 prosent. Totalt ble det dermed 17 milliarder kroner mindre til de fattigste landene.

LES OGSÅ: Solheim forsikrer at bistand ikke utvannes

Flyktninger koster

En viktig grunn til at de fattige landene taper i bistandskonkurransen, er at landene som tar imot flyktinger stadig får en større del av bistanden. Mellominntektsland som Jordan og Tyrkia mottar stadig mer.

Nå vil de fleste mene det er riktig at land som tar imot store grupper med flyktinger, får støtte fra land som Norge. Men problemet oppstår når de aller fattigste landene taper kampen.

Det som da kan skje er at disse landene ikke får tilstrekkelig støtte til utvikling, slik at de i neste omgang kan være mer utsatt for både krig, uroligheter og terror.

LES OGSÅ: Avviser frykt for militarisert bistand

Viktige prinsipper

Selv om både statssekretær Tone Skogen i UD og leder for OECDs internasjonale utvalg Erik Solheim, forsikrer at endringene som OECD når gjør i bistandskriteriene kun er mindre justering, så er det fortsatt grunn til bekymring.

I tiden som kommer vil det være et økt press for å finne økonomiske midler for å bekjempe terror. Selv om UD hevder at militær terrorbekjempelse og kamp mot ekstremisme er to ulike ting, vil midler til disse to formålene åpenbart kunne flyte over i hverandre. Dermed kan vi stå i en situasjon der kriser og nye terrorhandlinger gjør at penger flyttes raskt bort fra forebyggende langsiktig bistand og inn i mer kortsiktig terrorbekjempelse.

Dermed er vi inne i en ond sirkel som hverken ganger de fattige landene, mellominntektslandene som tar imot flyktninger, eller oss selv.