ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Frykter utvannet bistand

Hilde Frafjord Johnson (KrF) frykter at OECD i neste uke kan komme til å vedta regler som på sikt kan åpne for milliardtapping av de rike landenes bistandsbudsjetter.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

For første gang kan OECD åpne for at tiltak rettet mot ekstremisme og terrortrusler kan bli en egen bistandskategori, frykter Hilde Frafjord Johnson.

Foto: Jerome Delay
Vis bildetekst

FAKTA: Hilde Frafjord Johnson

  • Født i Arusha i Tanzania i 1963
  • Storingsrepresentant for KrF 1993–2001
  • Utviklingsminister i Bondeviks to regjeringer
  • Visedirektør i Unicef 2007–2011
  • FNs spesialutsending for Sør-Sudan 2011–2014
  • Påtroppende generalsekretær i KrF
Nyhet

Som tidligere utviklingsminister i to perioder og etter ti år med toppjobber i FN-systemet, er Frafjord Johnson opptatt av å beskytte bistanden.

– Jeg frykter at OECDs utviklingskomité på sitt høynivåmøte i neste uke kan komme til å vedta endringer som kan få store, negative konsekvenser for langsiktig bistand. For første gang kan man åpne for at tiltak rettet mot ekstremisme og terrortrusler kan bli en egen bistandskategori, sier Frafjord Johnson, som neste måned tiltrer stillingen som generalsekretær i KrF.

LES MER: – Økende ulikheter er tegn på et ødelagt samfunn, mener Verdensbank-leder

Antiterrortiltak som bistand?

Høynivåmøtet samler statsråder fra de 29 medlemslandene, og skal blant annet ta stilling til formuleringer om at giverlandene skal kunne regne som bistand støtte til kapasitetsbygging av sikkerhets- og justissystemer i kampen mot ekstremisme og terrortrusler.

– At man i det hele tatt lager en egen bistandskategori for antiterrortiltak, er uakseptabelt. Selv om dette i første omgang er begrenset og kan se ufarlig ut, så setter man døren på gløtt for det som senere kan vise seg å bli en åpen låvedør for å bokføre omfattende antiterrortiltak som bistand, sier Frafjord Johnson.

LES MER: Bistanden til de aller fattigste er på vei nedover

Økte flyktningutgifter

Hun viser til en utvikling i Europa med økt oppslutning for ytterliggående partier. Kommer slike til makten, øker det faren for at de vil presse fram utvidete kriterier for hvilke antiterrortiltak som kvalifiserer som bistand.

– Vi må lære av historien og ikke være naive. Året før jeg tiltrådte som utviklingsminister i 1997, vedtok utviklingskomiteen i OECD de omstridte reglene om at giverlandenes hjemlige utgifter til asylsøkere og flyktninger det første året kan føres på bistandsbudsjettet.

Hun kaller det et stort feilgrep, som det har vist seg umulig å fjerne fra kriteriene.

– Sist høst så vi for alvor hvordan dette utløste milliardkutt i den reelle bistanden, både fra Norge og en rekke andre land.

LES OGSÅ: Sør-Sudans mareritt tar ikke slutt

Har forsøkt tidligere

Frafjord Johnson minner om striden i 2004 og 2005, da Norge og Storbritannia tok kampen opp mot andre OECD-land som ville liberalisere mulighetene til å føre militær- og sikkerhetsutgifter på bistandsbudsjettene.

– Det er ikke overraskende at dette kommer opp på nytt. Det har åpenbart vært et press fra flere medlemsland som ønsker at større deler av deres utgifter til militær innsats i utviklingskland skal kunne regnes som bistand, sier hun.

Det er kjent at store og viktige land som Frankrike og Storbritannia har vært aktive for å kunne regne deler av militærinnsatsen som bistand.

LES OGSÅ: «Hareide vil bruke Frafjord Johnson til å manøvrere KrF til makt»

Bistand til kamp mot fattigdom

– Tilhengerne av en liberalisering av bistandskriteriene påpeker at sikkerhet og fravær av konflikt er avgjørende for å skape effektiv utvikling i fattige land?

– Bistand skal brukes til kamp mot fattigdom i fattige land. Hvis man legitimerer bruken av bistand til alle mulige globale utfordringer, så blir det en altmuligpost som i realiteten stjeler ressurser som skulle gått til å hjelpe de fattigste.

Selv om det i denne omgang ikke foreslås endringer her, frykter Frafjord Johnson at dersom døren settes på gløtt nå, så kan i neste omgang også en større andel av giverlandenes bidrag ti FNs fredsbevarende styrker bli regnet som bistand. I så fall vil store milliardbeløp kunne tappes fra ordinær bistand.

LES OGSÅ: Gigantisk underskudd på nødhjelp

Viktig skille militær/humanitær

KrF og Frafjord Johnson er sterkt kritisk til en liberalisering som svekker skillet mellom militær og humanitær bistand, og som undergraver langsiktig bistand. Hun er likevel enig i at visse sikkerhetstiltak må kunne regnes som bistand.

– Alt som handler om god politisk styring og reform av sikkerhetssektoren og stabilisering av et land, er utrolig viktig for å skape utvikling. Som FNs spesialutsending for Sør-Sudan så jeg hvor skadelig det var at man ikke hadde sivil styring med regjeringshæren SPLA.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Åpen for begrenset støtte

Derfor støtter Frafjord Johnson at bistandsmidler eksempelvis skal kunne brukes til å styrke den evnen forsvarsdepartementene i mottakerlandenes har til oversyn og kontroll med hæren.

– Derimot må all terrorbekjempelse holdes utenom. Dette er utgifter til alles sikkerhet – også de rike landene – og den regningen må vi ta uten å belaste de fattigste. I motsatt fall vil det bare bidra til å opprettholde gapet mellom den rike og fattige del av verden, og dermed også øke aggresjonen mot Vesten.

ANNONSE

BILDER

For første gang kan OECD åpne for at tiltak rettet mot ekstremisme og terrortrusler kan bli en egen bistandskategori, frykter Hilde Frafjord Johnson.

Foto: Jerome Delay
Vis bildetekst
Nyhet

Som tidligere utviklingsminister i to perioder og etter ti år med toppjobber i FN-systemet, er Frafjord Johnson opptatt av å beskytte bistanden.

– Jeg frykter at OECDs utviklingskomité på sitt høynivåmøte i neste uke kan komme til å vedta endringer som kan få store, negative konsekvenser for langsiktig bistand. For første gang kan man åpne for at tiltak rettet mot ekstremisme og terrortrusler kan bli en egen bistandskategori, sier Frafjord Johnson, som neste måned tiltrer stillingen som generalsekretær i KrF.

LES MER: – Økende ulikheter er tegn på et ødelagt samfunn, mener Verdensbank-leder

Antiterrortiltak som bistand?

Høynivåmøtet samler statsråder fra de 29 medlemslandene, og skal blant annet ta stilling til formuleringer om at giverlandene skal kunne regne som bistand støtte til kapasitetsbygging av sikkerhets- og justissystemer i kampen mot ekstremisme og terrortrusler.

– At man i det hele tatt lager en egen bistandskategori for antiterrortiltak, er uakseptabelt. Selv om dette i første omgang er begrenset og kan se ufarlig ut, så setter man døren på gløtt for det som senere kan vise seg å bli en åpen låvedør for å bokføre omfattende antiterrortiltak som bistand, sier Frafjord Johnson.

LES MER: Bistanden til de aller fattigste er på vei nedover

Økte flyktningutgifter

Hun viser til en utvikling i Europa med økt oppslutning for ytterliggående partier. Kommer slike til makten, øker det faren for at de vil presse fram utvidete kriterier for hvilke antiterrortiltak som kvalifiserer som bistand.

– Vi må lære av historien og ikke være naive. Året før jeg tiltrådte som utviklingsminister i 1997, vedtok utviklingskomiteen i OECD de omstridte reglene om at giverlandenes hjemlige utgifter til asylsøkere og flyktninger det første året kan føres på bistandsbudsjettet.

Hun kaller det et stort feilgrep, som det har vist seg umulig å fjerne fra kriteriene.

– Sist høst så vi for alvor hvordan dette utløste milliardkutt i den reelle bistanden, både fra Norge og en rekke andre land.

LES OGSÅ: Sør-Sudans mareritt tar ikke slutt

Har forsøkt tidligere

Frafjord Johnson minner om striden i 2004 og 2005, da Norge og Storbritannia tok kampen opp mot andre OECD-land som ville liberalisere mulighetene til å føre militær- og sikkerhetsutgifter på bistandsbudsjettene.

– Det er ikke overraskende at dette kommer opp på nytt. Det har åpenbart vært et press fra flere medlemsland som ønsker at større deler av deres utgifter til militær innsats i utviklingskland skal kunne regnes som bistand, sier hun.

Det er kjent at store og viktige land som Frankrike og Storbritannia har vært aktive for å kunne regne deler av militærinnsatsen som bistand.

LES OGSÅ: «Hareide vil bruke Frafjord Johnson til å manøvrere KrF til makt»

Bistand til kamp mot fattigdom

– Tilhengerne av en liberalisering av bistandskriteriene påpeker at sikkerhet og fravær av konflikt er avgjørende for å skape effektiv utvikling i fattige land?

– Bistand skal brukes til kamp mot fattigdom i fattige land. Hvis man legitimerer bruken av bistand til alle mulige globale utfordringer, så blir det en altmuligpost som i realiteten stjeler ressurser som skulle gått til å hjelpe de fattigste.

Selv om det i denne omgang ikke foreslås endringer her, frykter Frafjord Johnson at dersom døren settes på gløtt nå, så kan i neste omgang også en større andel av giverlandenes bidrag ti FNs fredsbevarende styrker bli regnet som bistand. I så fall vil store milliardbeløp kunne tappes fra ordinær bistand.

LES OGSÅ: Gigantisk underskudd på nødhjelp

Viktig skille militær/humanitær

KrF og Frafjord Johnson er sterkt kritisk til en liberalisering som svekker skillet mellom militær og humanitær bistand, og som undergraver langsiktig bistand. Hun er likevel enig i at visse sikkerhetstiltak må kunne regnes som bistand.

– Alt som handler om god politisk styring og reform av sikkerhetssektoren og stabilisering av et land, er utrolig viktig for å skape utvikling. Som FNs spesialutsending for Sør-Sudan så jeg hvor skadelig det var at man ikke hadde sivil styring med regjeringshæren SPLA.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Åpen for begrenset støtte

Derfor støtter Frafjord Johnson at bistandsmidler eksempelvis skal kunne brukes til å styrke den evnen forsvarsdepartementene i mottakerlandenes har til oversyn og kontroll med hæren.

– Derimot må all terrorbekjempelse holdes utenom. Dette er utgifter til alles sikkerhet – også de rike landene – og den regningen må vi ta uten å belaste de fattigste. I motsatt fall vil det bare bidra til å opprettholde gapet mellom den rike og fattige del av verden, og dermed også øke aggresjonen mot Vesten.

ANNONSE

FAKTA: Hilde Frafjord Johnson

  • Født i Arusha i Tanzania i 1963
  • Storingsrepresentant for KrF 1993–2001
  • Utviklingsminister i Bondeviks to regjeringer
  • Visedirektør i Unicef 2007–2011
  • FNs spesialutsending for Sør-Sudan 2011–2014
  • Påtroppende generalsekretær i KrF