Både før og etter talen til Venstre-leder Trine Skei Grande, sto trampeklappen i taket på Venstres landsmøte. Det var en tydelig rørt leder som møtte sine egne.

Grande brukte mye tid på å snakke om likestilling, og ikke minst ved å trekke linjene tilbake til Venstres stolte kvinnehistorie: Betzy Kjelsberg, Marie Qvam, Louise Engen og Eva Kolstad. Alle kvinnepionerer i Venstre. Men også i Norge.

LES OGSÅ: Venstre snakker ut om nedtur, Frp og abortkamp

Husmoridealer

Eva Kolstad, som blant annet var Venstres og Norges første kvinnelige partileder ble sitert på at hun gikk i rette med «husmoridealet som sto sterkt i etterkrigstiden». Grande pekte på at Kolstad hadde kjempet «mot fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatninger av hva som er mannlig og kvinnelig». Og at nettopp dette er Venstres rolle.

Grande trakk dessuten fram Venstres seiere som tredelt foreldrepermisjon – noe partiet kjempet hardt for å få gjennomslag for i regjeringsplattformen i 2018.

Hun la sterkt vekt på at hennes jobb som likestillingsminister er å kjempe for ulike gruppers rettigheter. Og nevnte særlig kampen mot hatytringer og vold mot homofile.

LES OGSÅ: Slik er Venstres tilstandsrapport før kriselandsmøtet

Interne regjeringskamper. Grande nevnte ingen interne kamper i regjeringen i sin tale. Heller ikke regjeringspartienes dragkamp om abortpolitikk eller nye runder om tredelingen av permisjon. Nevnt ble heller ikke det motsetningsfylte synet på Pride-paraden, der Venstre og dagens KrF står mot hverandre.

Grandes likestillingstale ble dermed en seierstale om egne gjennomslag, slik Venstres mantra er blitt: «Vi må bli gode på å dyrke seiere i stedet for tap».

LES OGSÅ: Tidlig ultralyd og abort engasjerer kvinner uavhengig av hudfarge og tro

Uten konfrontasjon. Det er feil å hevde at Grandes likestillingstale var uten brodd. Likevel var den uten konfrontasjon, slik vi oftere så i hennes tidligere taler.

Akkurat denne balansen vil vi trolig se mer av i tiden som kommer. Både på likestilling og andre politiske felt.