Grande snakker ut om nedtur, Frp og abortkamp

– For oss var det veldig viktig å vinne kampen om 2c, og ikke bare det: Det var helt avgjørende, sier Venstre-lederen om striden i hemmelige rom under regjeringsforhandlingene.

Der gikk det altså en absolutt grense for KrF i Venstre. Mer forteller ikke Grande om detaljer i KrFs – og Høyres – abortkamp. Den har rystet norsk politikk og sentrale Venstre-folk tror den er et sterkt bidrag til at det liberale partiet ser 1- og 2-tallet på gallupene.

Vårt Land møter Grande dager før Venstre samles til landsmøte på Hell i Stjørdal. I dette intervjuet snakker Grande om:

• Hvorfor hun og Venstre lever godt med Frps kamper.

• De anonyme angrepene mot henne.

• Hva slags forskjell KrF nå gjør for Venstre i regjering.

LES OGSÅ: – Frp møter flyktninger med kalkulator

«En sentrumsregjering»

– Har ikke nettopp KrFs inntog i regjering faktisk kastet mer skygge over Venstre, Grande?

– Det gode med at KrF nå har kommet inn, er at vi sammen har en sterkere sentrumsstemme. Og så er vi jo nå en sentrumsregjering. De tingene som var vanskelig å få gjennom med KrF, har vi nå mulighet til å forhandle om på et tidligere tidspunkt.

– Men etter alt oppstyret KrF-prosessen skapte: Ville det vært best å være dem foruten?

– For Venstre åpner deltakelsen deres muligheter. Men det finnes saker som er krevende, det må vi få si.

LES ANALYSEN: Slik er Venstres tilstandsrapport før kriselandsmøtet

Abortsjokket

– Var det et sjokk at «bestevennen» i sentrum kjørte så hardt på om abortrettigheter?

– Jo, vi så jo at abort ville bli et vanskelig tema. Om paragraf 2c var det en vanskelig kamp. Men i ettertid forsvant den kampen, som det altså var svært viktig for Venstre å vinne. At debatten om denne ble borte så fort, synes jeg er litt rart.

– Men så du egentlig et så omfattende politisk «debatt-spinn» komme?

– Jeg tror også vi selv har bidratt til det spinnet, erkjenner Grande.

LES OGSÅ: Slik kan noen Venstre-ord være oppspill til ny dødshjelp-debatt

Frp-klister?

I forrige uke ga Norstats Vårt Land-måling Venstre katastrofetall på 1,8 prosent. Hele 40 prosent av velgerne fra valget i 2017 er usikre på om de vil stemme på Venstre nå.

Det var i fjor Venstre brøt egne gamle grenser og gikk i regjering med Frp. Det lød varskorop fra mange profiler i Distrikts-Venstre. De syntes samarbeidsavtalen med Høyre/Frp etter valget i 2013 alt hadde gitt dem liberalisme nok i fire år.

– Kan ikke tilbakegangen faktisk være resultat av fem år lang styrings- og samarbeidsslitasje sammen med Frp?

– Nei, svarer Grande.

– Hvis du hører tonen i Venstre-land nå, er man opptatt av andre ting enn Frp. Vi har erfart at på alle de områdene som er vanskelig mellom oss og Frp, så har vi funnet vippepunkter som Venstrefolk er bekvemme med.

Kvoter roer ned

Gjennomslaget om 3.000 ekstra kvoteflyktninger – både i plattformene fra Jeløya og Granavollen – gjør det omstridte samarbeidet etter Grandes syn «lettere for Venstrefolk å stå i».

– Ofte er den retorikken vi hører fra Frp langt unna de politiske gjennomslagene som vi faktisk har fått. Venstre må derfor bli målt ut fra det vi gjør – og ikke på det andre sier, mener Grande.

Som leder har hun knapt vært i verre storm enn nå. Det er likheter med krisen partiet var i forrige gang Venstre satt i regjering: Vinteren før kommunevalget i 2003 så Venstre nemlig 1-tallet på gallupene.

LES OGSÅ: Ny måling: Rekord-Sp banker Frp – Venstre på 1-tallet

Sponheims drama

Flere fremtredende tillitsfolk ville ha daværende partileder Lars Sponheim avsatt, fordi han ikke brukte mer tid på å profilere Venstre. Veteraner i partiet sier til Vårt Land at Sponheim-dramaet den gang var større enn dagens Grande-storm.

Men på ett felt var det en forskjell: Mot Sponheim kom kritikken oftest fra ansikter man så. I de aller fleste presseraidene mot Grande det siste året er det derimot såkalte «anonyme kilder» som forteller fra indre rom – eller angriper anonymt med påstander.

Slik var det i saken om Grande i trønderbryllup, og i oppslag om interne møter under striden med Abid Q. Raja før jul. Samt da plutselig utsagn om en «bygdepsykopat» ble heist til overskrifter.

Kamp mot anonymiteten

– Hva forteller de anonyme angrepene om pressen og om Venstre?

– Jeg har hatt som prinsipp ikke å kommentere noen anonyme kilder. Det prinsippet vil jeg holde, svarer Grande kontant – og legger omtale av Venstres interne tilstand død.

– Og som medieminister er det ikke min jobb å være politi eller moralsk vokter. Men jeg etterlyser mer debatt mediene imellom om hva som er viktig form. Noen prøver nå å ta disse debattene – ja, noen av de store i pressen har de siste ukene sagt unnskyld for måten å drive journalistikk på. Det er et sunt tegn å kunne si unnskyld når man gjør feilvurderinger.

LES OGSÅ: Grøvan mener det å kutte religionsfag er skivebom

Liberale skremsler

Flere verdliberale fremstøt fra den utvidede Venstre-leiren har de siste årene overrasket segmentet av sentrumsvelgere. I sommer ønsket Unge Venstre-leder Sondre Hansmark fri abort frem til uke 24.

– Skremmer ikke slike verdiliberale fremstøt grupper av tradisjonsvelgere bort fra Venstre?

– Det har jeg ingen analyse av. Men det er soleklart at vi må være flinkere til å feire det vi faktisk får igjennom enn det som kan oppfattes som feiring av tap. Det er utfordringen vår nå.

– Men hva sier du da til Venstre-velgere, som er litt kristelig innstilt og sier: «Nei, nå går partiet mitt for langt»?

– Hansmarks utspill om 24-ukers grense hadde jo ikke støtte i eget ungdomsparti. Det håper jeg at folk er i stand til å se. Det er lov å ha meninger i Venstre – og vi har takhøyde i debatt. Men vi må måles på hva som er den politiske konklusjonen.

Bort fra livssyn

I januar overtok KrFs Kjell Ingolf Ropstad den funksjonen kulturminister Grande hadde hatt som livssynsminister. I «bytte» ble hun likestillingsstatsråden. Men før valget i 2017 sa hun i et Vårt Land-intervju at med Venstre i regjering ville det bli fart i arbeidet med den livssynsnøytrale staten.

– Likestillingspolitikken ble altså viktigere for deg enn livssynspolitikken?

– Nei. Jeg skulle gjerne hatt hele det feltet også. Vi kom nemlig veldig langt med en ny lov vi tror både livssynssamfunnene og Den norske kirke hadde vært fornøyd med. Jeg håper Kjell Ingolf fører videre det jeg hadde gjort ferdig. For jeg tror prinsippene som lå der, hadde Norge hatt godt av, svarer Grande.

---

Landsmøte

• Venstre avvikler landsmøtet sitt på Hell i Stjørdal. Det starter i dag og avsluttes søndag.
• I ettermiddag holder partileder Trine Skei Grande politisk innledning – etterfulgt av debatt.
• Lørdag behandles ­uttalelser, blant annet om distriktspolitikk. Dessuten starter behandlingen av første del av nytt ­prinsipprogram.
• Om ikke dagens galluptrend brytes, kan Venstre komme til å gjøre sitt dårligste lokalvalg noensinne.
• Her er stridssakene:
• Venstre kjemper for å unngå bråkelandsmøte, men en rekke saker kan skape temperatur.
• Her er stridspunkter under Venstres møte:
• Partiets krise: Anledningen til å drøfte kristetilstanden er debatten etter Trine Skei Grandes tale. Men sterke krefter i partiet ønsker å unngå all slik krangel.
• Første del av nytt prinsipprogram er en hovedsak under landsmøtet. Men utkastet kan møte hete debattrunder. Det er innlevert 99 forslag til endringer.
• Distriktspolitikk har skapt uro i rekkene – og er eget tema underveis. Stor-resolusjonen «Lokalsamfunn for framtida» skal drøftes og vedtas.
• Fredag ettermiddag siles hva som blir tema for knippet av politiske uttalelser. Opplegget blir sjelden helt likt det som ledelsen selv legger opp til. Denne gang er de forhåndsvalgte temaene: Fisk og havbruk, grønn næringsvekst, skole som løfter alle, brukerstyrt BPA, nei til masseovervåking og ja til gratis tannbehandling.
• Meningen er at slike resolusjoner skal skape oppmerksomhet og løfte partiet.

---