Nyheter

Jubel for
 jukserne

Velkommen til sportssvindelens hovedscene; VM i friidrett. Her jubles det høflig for folk som har jukset.

Startskuddet smeller for VM i Beijing på lørdag. Øvelsene foregår på det spektakulære OL-­stadionet kalt «Fugleredet». Aftenposten har for lengst omdøpt ­arenaen til «dopingredet».

Avisen har plukket ut de åtte favorittene til å komme til OL-finalen på 100 meter, kåringen av verdens raskeste mann. Fem av de åtte har vært tatt for doping. Det inkluderer de tre du ser på bildet her.

Mannen i midten, favoritten Justin Gatlin, er til og med tatt for doping to ganger. Likevel presterte Det internasjonale fri-idrettsforbundet (IAAF) å nominere ham til «årets utøver» i fjor.

Dødelig medisin

Bildet er dessverre symptomatisk for en idrett så infisert av doping at den vegrer seg for å bruke den opplagte medisinen – strengere kontroll – i frykt for at medisinen tar livet av pasienten.

For mens kritikerne mener at friidretten dør på grunn av jukset, så er det en utbredt oppfatning innenfor friidretten at den ikke kan eksistere uten ­doping. Fjerner man dopingen, vil prestasjonene falle som børs-­kursene under et krakk.

I en rekke øvelser har det allerede skjedd. I diskos for kvinner er det 23 år siden noen har kastet seg inn på topp 18 på verdensstatistikken.

Slik blottstilles en idrett som er brutalt målbar. Sykling og langrenn har ikke det problemet. Der holder det å vinne. Men i friidrett skal man slå rekorder som i ­deprimerende grad er satt av utøvere som jukset.

LES OGSÅ: Råttent russisk rykte

Krigserklæring

Den tyske TV-kanalen ARD og den britiske­ avisen Sunday Times avslørte nylig at en tredjedel av medaljene som er utdelt i friidrett i VM og OL i perioden 2001 til 2012 er gått til utøvere med mistenkelige dopingprøver.

På hver seierspall har det altså i snitt stått en person mistenkt for juks.

12.359 blodprøver av 5.000 ­utøvere er gjennomgått. 80 prosent av russerne hadde mistenkelige verdier, men også 18 av de kenyanske medaljevinnerne i løping leverte prøver som burde fått alarmen til å gå.

Det gjorde den ikke. For IAAF valgte å skyve disse prøvene ­under teppet. Nå som de har lekket ut, forsøker ledelsen seg på de vanlige hersketeknikkene;

Sittende IAAF-president ­Lamine Diack kaller det latterlig.

Mannen som ønsker å bli valgt til ny president på kongressen i Beijing i morgen, Sebastian Coe, kaller medienes avsløringer for «en krigsærklæring og et svik mot friidretten».

LES OGSÅ: Idretten belønner bedragere

En kynisk verden

Coe er mannen som de norske fri- idrettslederne sier de tror vil rydde opp. Merk at jeg ikke skriver at de tror det. Jeg skriver at de sier de tror det.

Her er det mye politisk prestisje på spill, og den norske friidrettspresidenten, Svein Arne Hansen, skal etter planen tas opp som medlem i IAAF-styret på kongressen under VM.

Hansen er allerede president i Det europeiske friidrettsforbundet. Han kan kunsten å dysse ned episoder som gir dårlig PR. Da de to landslagsutøverne Grete Etholm og Kristin Sundsteigen skrev brev med beskyldninger mot Hansen om fyll og sexisme etter lag-EM i Russland tidligere i sommer, la Hansen seg på en behendig miks av benektelse og beklagelse. Hans visepresident forsvarte ham mot utøverne.

Beskyttelseskulturen er dypt rotfestet blant idrettens ledere. For hvordan kan det ha seg at så mange mistenkelige dopingprøver bare har blitt liggende i skuffen? Sykkelkommentator Mads Kaggestad er ikke i tvil:

«Sånn blir det når idretten både skal kontrollere og promotere seg selv. Da må man velge. I en ideell verden er man proaktiv og gjør alt for å beskytte de rene utøverne. I en kynisk verden ønsker man egentlig ­ingen skandaler, og dermed blir det de dopede utøverne man egentlig beskytter», sier Kaggestad til ­Aftenposten.

LES OGSÅ: Mesterlig sisteplass

Fristende

De offisielle tallene fra Verdens antidopingbyrå WADA viste at 0,99 prosent av dopingprøvene tatt i fjor var positive.

WADA-leder David Howman uttalte likevel i sommer at det er grunn til å anta at mer enn ti prosent av verdens eliteutøvere doper seg.

Howman sier altså implisitt at ni av ti dopere går fri. Er det rart det er fristende å jukse?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter