Forebygging lønner seg

Tove Bruusgaard

Avdelingsdirektør Vold og kompetanse hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Noen ganger er norske myndigheter dessverre nødt til å overta omsorgen for barn. Omsorgsovertakelser er naturligvis svært vanskelige for både foreldre og barn, og de er svært dyre for samfunnet. Både i kroner og tapt tillit mellom foreldre og barnevern. Derfor er det nedslående at myten om at målrettet forebygging er dyrt, fortsatt ser ut til å leve i beste velgående og at forebygging er den posten det gjerne kuttes ned på når budsjettene er knappe. Vi har tiltak som vi vet kan hjelpe – og det er ikke så dyrt.

Kommer skeivt ut

Alle foreldre vil det beste for barnet sitt, men ikke alle har samme forutsetninger for å få det til. Noen foreldre trenger ekstra støtte fordi de strever med psykisk helse, rus, dårlig økonomi, erfaring med vold eller omsorgssvikt fra egen oppvekst. Tilliten til hjelpetjenester som barnevern er lav i mange slike familier, og det er vanskelig å fange opp foreldre som trenger ekstra støtte før barna starter i barnehage eller skole. Da kan barnets utvikling allerede ha kommet skeivt ut, og det er mye som må tas tak i. Myndighetenes inngripen kan da bli mer omfattende og dramatisk enn hvis en hadde kommet inn med hjelp tidligere.

Norske myndigheter og rettsinstanser på alle nivåer er under lupen om dagen når det gjelder barnevern. Etter flere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har Høyesterett nylig åpnet dørene for første gang i sin behandling av barnevernssaker. Slik åpenhet er viktig for å bygge tillit til systemet. Men det er langt billigere for et samfunn å bygge opp tillit før det har gått galt, enn å måtte reparere en tillit som har gått tapt.

LES OGSÅ: Overlatt til seg sjølv: – Då eg var 17, flytte eg ut frå fosterheim og sat i ei leilegheit åleine

Ikke straff

Noe av hensikten med barnevernsreformen og den nye barnevernsloven som trer i kraft i 2022 er å styrke kommunenes muligheter til forebygging og tidlig innsats. De som sitter nærmest familier som sliter, skal få flere virkemidler, mer ansvar og mer penger til å velge den hjelpen som vil treffe familienes behov best. Da trenger kommunene å vite hvilken hjelp de kan sette inn tidlig for å forebygge at problemer får utvikle seg i familier med mange utfordringer i livet. Og foreldre som strever, må ha tillit til at hjelpen de blir tilbudt faktisk har til hensikt å hjelpe, ikke å straffe.

Fanger opp sårbare

Oppfølgingsprogrammet Familie for første gang er et eksempel på denne hjelpen. Foreldre med store livsutfordringer får støtte til å skape et godt hjem for sitt første barn og en positiv utvikling i sitt eget liv. Programmet tilbyr tett og strukturert oppfølging av familier gjennom inntil 64 hjemmebesøk av spesialopplærte sykepleiere, fra tidlig i graviditeten og fram til barnet fyller to år.

Programmet er prøvd ut i Rogaland og i Oslo siden 2016 på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og har nådd mer enn 200 familier. Utprøvingen viser meget gode resultater. Familie for første gang klarer å fange opp sårbare familier som kommunene ofte sliter med å nå fram til. Det er sannsynlig at programmet kan forebygge omsorgssvikt og omsorgsovertagelser. Evalueringen viser også at brukerne er meget fornøyde med tilbudet og at programmet forbedrer familienes psykiske helseforutsetninger, bomiljø og foreldreferdigheter. Tilliten foreldrene bygger til sin sykepleier er kanskje den viktigste virkningsmekanismen i programmet. Og tillit kan smitte.

LES OGSÅ: Kjell Ingolf Ropstad: – Jeg ser alvorlig på dommene mot barnevernet fra Menneskerettighetsdomstolen

En positiv støtte

Et sentralt funn i evalueringen er at de ansatte i Familie for første gang har lagt inn mye innsats for å få til gode samarbeid med andre hjelpere i kommunene. Familier med sammensatte livsutfordringer trenger ofte hjelp fra flere aktører samtidig. Men hvis de skal tørre å ta imot hjelp fra barnevernet, NAV, psykisk helsehjelp eller andre, trenger de å stole på at disse hjelperne vil dem godt.

Én mor sa om sin sykepleier at «hun har gjort meg veldig mye tryggere på barnevernet òg, så hun har faktisk hjulpet meg på vei der. Det er første gang jeg har kunnet si noe positivt om barnevernet.» Ledelsen og ansatte i barnevernet har på sin side sagt at de får til å gi mer treffsikker hjelp i familier som deltar i Familie for første gang, både fordi foreldrene er mer åpne for hjelp og fordi de får støtte av sykepleieren til å velge tiltak som møter familienes behov. Da får også barnevernet bli en positiv støtte tidlig i familiens liv, heller enn en skummel trussel når problemer har fått vokse seg store.

Tillit er billig

Hver eneste omsorgsovertakelse som unngås eller kan utsettes fordi barnets foreldre selv klarer jobben godt nok er selvfølgelig det beste for barnet. Det er også verdt tusenvis av kroner om dagen. Dette er store penger i samfunnets budsjett. Men like viktig som kroner og øre er befolkningens tillit til velferdssamfunnet de er en del av og med på å betale for gjennom skatter og avgifter.

Med den oppmerksomhet som i dag preger barnevernsfeltet, er det viktig å få løftet fram historiene om at det nytter, og hva som skal til for at det skal nytte. For å støtte foreldres ønske om å gjøre det beste for sine barn, også når de selv har med seg bagasje som gjør det vanskelig å få til, trenger vi å bygge opp tillit til at det finnes hjelp som hjelper.

Tidlig innsats og forebygging er den billigste måten å bygge slik tillit på. Det finnes gode eksempler på hvordan vi kan få det til, og denne kunnskapen må vi bruke til det beste for barna og familiene.

LES MER OM BARNEVERNET:

• Redd Barna: «Barnevernet trenger barnas stemmer»

• Vårt Land mener: Svært alvorlig at ettervern blir neglisjert

• 4 av 10 barn blir ikkje snakka med i barnevernsaker