Kjell Ingolf Ropstad

Barne- og familieminister (KrF)

Barnevernet skal sikre at barn og unge får en trygg oppvekst. I ytterste konsekvens kan foreldre miste omsorgen for sitt eget barn. Det er knapt til å fatte hvor vondt dette kan være for familier. Det er ingen tvil om at barnevernets arbeid ofte vekker sterke følelser. Barnevernet vil nok alltid måtte leve med kritikk for enten å ha grepet inn for tidlig, på feil måte, eller for sent. Det skal vi tåle. Det er viktig med debatt når virkemidlene spenner fra hjelp til tvang.

Over 55.000 barn og familier mottar hjelp fra barnevernet. De aller fleste mottar hjelpetiltak i hjemmet. I landets små og store barnevernstjenester jobber det dyktige fagfolk med varme hjerter og kloke hoder. Dette er ansatte som står iherdig på for at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst. En ensidig negativ oppmerksomhet om tjenesten er særlig urimelig overfor dem. Framfor alt er det de utsatte og sårbare barna dette går ut over. For disse barna vil barnevernet ofte være deres viktigste sikkerhetsnett.

LES OGSÅ: Kun sju prosent i barnevernet har mastergrad. – Noen steder er det ikke god nok kvalitet på hjelpen

Kompetanse som strategi

Det har ofte blitt pekt på at kvaliteten på faglige vurderinger og begrunnelser i barnevernet varierer for mye. Ofte mangler det grundige vurderinger av barnas behov og av hvilken hjelp de trenger. De ansatte har selv etterlyst mer kompetanse. De må håndtere vanskelige dilemmaer og ta avgjørelser som har stor påvirkning på barn og familiers liv. Dette stiller høye krav til kompetanse og skjønnsutøvelse.

Kompetanseheving har derfor vært blant mine aller viktigste prioriteringer. Over 90 millioner kroner er satt av til kompetansehevende tiltak i år. Vi har sendt på høring forslag om blant annet krav om mastergrad for ledere og for dem som utfører kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Mer kunnskap vil gjøre de ansatte bedre rustet til å løse oppgavene sine. Høyere kompetansekrav vil også bidra til økt status og gjøre barnevernet mer attraktivt som arbeidssted for dyktige fagpersoner. Vi skal styrke barnevernsutdanningene og sørge for en kraftig forbedring av etter- og videreutdanningstilbudet for dem som allerede jobber i tjenestene.

Digitalt løft og bemanning

Vi er godt i gang med å gi det kommunale barnevernet et sårt tiltrengt digitalt løft. Regjeringen har satt av 30 millioner kroner til satsingen DigiBarnevern i år.

Den første leveransen er den nye, digitale portalen for bekymringsmeldinger. Digitale bekymringsmeldinger kan styrke barns rettssikkerhet ved at meldingene kommer raskere fram, har et mer relevant innhold, og at terskelen for å melde fra om bekymring senkes.

Jeg vil fortsette å følge med på bemanningssituasjonen og legge til rette for at den positive utviklingen fortsetter. Fra 2013 til 2018 har vi sett en kraftig vekst med 1300 årsverk, og det skyldes at kommunene har prioritert barnevernet mer.

Dommene i EMD

De siste årene har flere saker mot norsk barnevern blitt prøvd for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. I alle sakene der EMD har funnet at det har skjedd en krenkelse, har det vært begrunnet i at det har vært svakheter ved barnevernets eller domstolenes konkrete beslutningsgrunnlag eller begrunnelse. EMD har ikke funnet at barnevernlovens regler om særlige tiltak som sådan strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Domstolen har også vært tydelig på at de norske rettssikkerhetsgarantiene er betryggende. Det domstolen derimot har vist til, er at begrunnelsene for valg av barnevernstiltak ikke har vært tilstrekkelige, og at det ikke har blitt lagt tilstrekkelig til rette for at barnet kan gjenforenes med sine foreldre.

Jeg ser alvorlig på dommene fra EMD og vi jobber for å følge opp læringspunktene fra disse. Et viktig tiltak er å formidle kunnskap om dommene til barnevernssektoren. God kjennskap til disse læringspunktene vil bidra til å gi riktig retning for norsk barnevernspraksis fremover.

Norges Høyesterett har i storkammer i mars i år vurdert om den norske rettstilstanden er i samsvar med EMK, Barnekonvensjonen og Grunnloven. Også Høyesterett har kommet til at barnevernlovens regler som sådan er i samsvar med EMK. Høyesterett understreket blant annet at samvær må fastsettes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Selv om dommene fra EMD gir viktige læringspunkter, har regjeringen besluttet å anmode om fornyet behandling i EMDs storkammer av de to siste dommene som EMD har avgitt mot Norge. EMD har også besluttet å ha en fornyet behandling av en annen norsk barnevernssak som ble avgjort i desember 2019.

LES OGSÅ: 4 av 10 barn blir ikkje snakka med i barnevernsaker

Barnets beste

Barnevernssaker innebærer vanskelige avveininger, der hensynet til biologiske foreldre må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Det er grunnleggende i norsk rett at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og at målet på sikt er at barnet skal gjenforenes med sine biologiske foreldre. Dette utgangspunktet må imidlertid vurderes opp mot hva som er best for barnet i hver enkelt sak. Prinsippet om barnets beste står sterkt i norsk rett og er et anerkjent prinsipp også internasjonalt. Barnets beste må være det grunnleggende hensynet i barnevernssaker, og vi vil be EMD tydeliggjøre vurderinger som må gjøres ved vektlegging av barnets beste.

Vi er godt i gang med å forbedre norsk barnevern. Noe av det første jeg gjorde da jeg ble barne- og familieminister, var å sende forslag til ny barnevernslov på høring. Den nye loven som kommer i 2021 vil ha grundige vurderinger av menneskerettslige spørsmål.

Vilje til forandring

Jeg er glad for at så mange viser et så stort engasjement for barnevernet. Ikke minst må vi lytte til erfaringene fra dem som mottar hjelp fra barnevernet. Barn med erfaring fra barnevernet vet bedre enn noen hva som skal til for at hjelpen fra barnevernet skal utgjøre en varig, positiv forskjell.

Barnevernet gjør mye godt arbeid. Vi hører bare ikke så mye om det. Det er ikke sakene som ender bra som blir belyst i EMD. Endringsprosessene som pågår viser et barnevern som ønsker å lære av feil, som viser vilje til forandring, og som er opptatt av å tilegne seg kunnskap for å hjelpe både barn og foreldre på en best mulig måte.

LES MER OM BARNEVERNET:

Leder, Norsk Barnevernsamband: «Foreldre som er fratatt omsorgen for barn overlates til seg selv»

Ny rapport avslører alvorlig svikt i barnevernet

Med desse fem lovendringane skal barnevernet bli mjukare