Abort og etikk på Aps landsmøte

Det ble drama rundt abortspørsmålet på helgens Ap-landsmøte. Både AUF og flere andre gikk i utgangspunktet inn for å fjerne nemndene fra uke 12 til uke 18, og dermed utvide grensen for selvbestemt abort. Forslaget landsmøtet til slutt stemte over var riktignok litt moderert.

Det interne Ap-opprøret kom som en reaksjon på høstens abortdrama, satt i gang av Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solberg. Flere i Ap opplever at et skjørt og mangeårig abortkompromiss er satt i spill. De frykter den berømmelige «skråplaneffekten», at dette er starten på flere innskrenkninger i abortloven. Det er i dette perspektivet man må forstå debatten i både Ap og andre politiske miljøer som presser på for å utvide retten til abort.

LES OGSÅ: Ap-landsmøtet stemte nei til å endre abortloven

Senabort

Til slutt ble det altså et tydelig flertall som sa nei til å endre abortloven. Det kom etter at både Ap-leder Jonas Gahr Støre og tidligere Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland la bredsiden til for å hindre det.

Men det var ikke bare presset fra Støre og Brundtland som avgjorde spørsmålet. Det lå en motstand mot selvbestemt senabort blant mange på landsmøtet. Ikke minst var flere opptatt av at selvbestemmelsen i uke 18 er problematisk fordi fosteret er så stort. Den etiske modellen som ligger til grunn, er at fosteret skal ha tiltagende vern utover i svangerskapet.

LES OGSÅ: Støre trakk inn Hareide-forslag i sterkt abort-varsko

Dilemma

Legen Gro Harlem Brundtland advarte landsmøtet i et intervju i VG som ble publisert et par timer før avstemningen. Hun mener det er viktig å ha et skille mellom tidlige og senere aborter, og sa det slik: «Loven skiller ved 12 uker i dag. Jeg tror ikke det er klokt å plutselig å fjerne skillet mellom tidlige og sene aborter». Hun advarte dessuten landmøtet mot å stå i fare for å «inspirere til flere senaborter».

Mange i Ap deler Brundtlands bekymring. Slik sa en av delegatene det i en korridorsamtale: «Et 18 uker gammelt foster er allerede et lite menneske på 18 centimeter». Hun var opptatt av at Ap ikke kunne åpne for et forslag om selvbestemt abort tre uker før barnet regnes som levedyktig.

BERIT AALBORG: «Støre får 'tåkefyrstekritikk', men hans største mulighet ligger i å dyrke sitt sanne jeg»

Nemndenes funksjon

Det som likevel kan bli et tilbakevendende tema i Ap og samfunnsdebatten generelt, er det faktum at flere er kritisk til selve nemndene og måten de fungerer.

Paradoksalt nok har Ropstad og Solberg uforvarende bidratt til å øke bevisstheten om at Norge faktisk har abortnemnder. For i kjølvannet av høstens abortdebatt kom det fram flere kvinnehistorier der de fortalte om vonde opplevelser knyttet til nettopp nemndene, og om forskjellsbehandling landet rundt.

LES OGSÅ: Mener Erna og KrF startet «krigen» om abortloven

Satt i gang debatt

Dette har igjen presset fram en rekke spørsmål blant folk med ulike syn på abort:

Hvem skal ta den endelige avgjørelsen? En gruppe leger eller kvinnen selv? Fungerer egentlig nemndene godt nok? Er det dette som er den beste måten å få aborttallene ned på? Eller er det andre ordninger som samfunnet og fellesskapet heller bør satse på?

Flere av spørsmålene bør både tilhengere og motstandere av selvbestemt abort stille seg. Og det er denne debatten Ap startet på under helgens landsmøte. Den kommer til å fortsette i årene som kommer.

LES OGSÅ: – Jeg vil ha det klinkende klart at det ikke er KrF som skal ha skylden

Startet

Aps landsmøte tok et klokt valg da de sa nei til utvidelse til uke 18. Partiet har ikke hatt en grundig debatt. Abortvedtak i Norges største parti bør ikke tas i et opphetet og polarisert klima slik som nå.

Temaet bør diskuteres i roligere politisk farvann enn det som har vært i høst og vår. Det egner seg ikke som en del av en politisk motreaksjon. Heller ikke som hestehandel eller en del av et politisk spill. Hverken på venstre eller høyre side i politikken.