Politikk

Støres «størskhet»

Jonas Gahr Støre får kritikk for å være «tåkefyrste» og «størsk». Men all erfaring tilsier at hans største mulighet for suksess ligger i å dyrke sitt sanne jeg.

Torsdag åpnet Jonas Gahr Støre Aps landsmøte på Folkets hus i Oslo. ­Talen hans viser at Ap har ­tydelige ambisjoner om å være det ledende partiet på venstresida, på tross av dårlige målinger.

Dagens politiske landskap er krevende og skillelinjene er under press. Folk som tidligere stemte Ap, stemmer nå både på Frp, Sp, SV og Rødt. Den såkalte «identitetspolitikken» blir ofte trukket fram som forklaring – at velgere blir mobilisert på ­bakgrunn av identitet, etnisitet, kultur, religion og så videre. Internt Giske-bråk i Ap hjelper heller ikke på for partiets oppslutning.

LES OGSÅ: Mener Erna og KrF startet krigen om abortloven

Tåkefyrste

Dessuten blir Støres­ egen retorikk og lederstil ofte løftet fram som et problem for Ap. Han blir omtalt som «tåkefyrste» og «størsk». Det blir pekt på at han er en riking som snakker flytende fransk, med ­utdanning i historie og sosial­økonomi fra Paris.

Sant og si er dette riktig. Støre kommer ikke fra en jobb på gulvet. Han er rik og velutdannet. Trolig hadde det gagnet ham selv personlig om han heller hadde engasjert seg i Høyre.

I stedet har han altså engasjert seg i Ap, for å kjempe for bedre lønninger og pensjonsrettigheter for folk med langt mindre formue enn ham selv. For Høyre burde nettopp dette være et problem. Kanskje er det også derfor de bruker så mye krefter på å nedsnakke Støre. For Ap burde det være en seier. At nettopp rike, som ikke selv tjener på Aps ­politikk, er villig til å gå i front for å kjempe for den.

LES OGSÅ: Bollestad: - Jeg vil ha det klinkende klart at det ikke er KrF som skal ha skylden

Kommunikasjonsbransjen

Ap-lederens retorikk har også engasjert kommunikasjonsbransjen. Ikke minst byrået Geelmuyden Kiese, som ifølge egne nett­sider lever av å selge tjenester for å «fortelle oppdragsgivers historie effektivt internt og eksternt» og «produsere alle viktige kommunikasjonstjenester».

Hver måned og hvert år kårer­ Geelmuyden Kiese en vinner av prisen for «tåkeprat». En pris som vil kunne skaffe dem selv og egen bransje kunder i bøtter og spann, for svindyre priser. Støre har både blitt kåret og nominert flere ganger.

Norske journalister har kastet seg ukritisk på dekningen av denne prisen, og fulgt opp med utallige journalistiske ­saker. Uten å tenke på at dette er en indirekte promotering av den voksende bransjen.

Begrep som «tåkefyrste» og «tåketale» er blitt inkorporert i dagligtalen i norsk journalistikk. Særlig når det gjelder Støre. Slik lyder overskriften på en VG-sak i 2017: «Jonas Gahr Støres oppgjør med «tåkefyrsten».

VÅRT LAND MENER: «Opportunistisk om abort»

Den polerte politiker

Mange synes dette er morsomt. I sosiale medier har begrepene «tåkefyrste» og «størsk» tung rotasjon. Trolig har det også hatt en stor innflytelse på forståelsen av Støre­ i det offentlige rom.

Men det er få som har tatt seg bryet med å finne ut hva slags type politikere folk egentlig ­liker. Hva det er som gjør at folk landet rundt stoler på politikere og gir dem sin stemme.

LES OGSÅ: Luften synes å ha gått ut av Aps asylliberale fløy

Vedum og Solberg

Ta Sps Trygve Slagsvold Vedum. For få år siden var det få som trodde han ville gjøre suksess. Få mente­ han kunne måle seg med Ola Borten Moe i å nå ut til folk. I Sp mente flere sågar at han var for grå og rar.

Mange ble overrasket da velgerne strømmet til Vedum. Han har vunnet deres tillit ved å være seg selv. Han snakker om det han tror på, med sitt eget språk. Han ler sin egen rare latter og bryr seg ikke om alt det rare som sies om ham. Under hans ledelse har partiet sluttet å betale for alle former for menings- og trendmålinger. Vedum stoler på sin egen ­magefølelse.

LES OGSÅ: Slik blir Aps asylpolitikk hvis Masud Gharakhani får det som han vil

Taperstempel

I Høyre har vi et annet svært godt eksempel på en politiker som har vært ­populær de siste årene. Erna Solberg selv. Blant mange oppfattes hun som en politisk stjerne. Men i hennes første år som Høyre-leder ble hun baktalt i eget parti. I 2009 skrev VG at flere sentralstyremedlemmer mente Solberg ikke egnet seg som statsminister, og at hun hadde fått «et taperstempel». Samme år gikk Solberg på talerstolen på eget landsmøte, beklaget at partiet ikke nådde fram med sitt budskap og sa at det var hennes ansvar.

Men Solberg maktet å snu nederlag til suksess. Det viktigste hun gjorde var å være seg selv. Heller enn å forsøke å ­endre Solberg, rigget partiet seg til for å hjelpe henne å bli den beste ­varianten av seg selv – en hardtarbeidende politiker med stor oversikt og enorm ­detaljkunnskap. En ­seriøs, skikke­lig og traust politiker. Det ga suksess.

Suksessen til Vedum og Solberg betyr ikke at deres lederstil bør kopieres av Støre. Poenget er at Støre ikke bør prøve så hardt på å være noe annet enn seg selv. Kanskje bør han også slutte å ta dårlige råd fra rådgivere i eller utenfor partiet, som leser trend­analyser.

LES OGSÅ: Ap-topp har snudd: Går inn for selvbestemt abort til uke 18

Dyrke «størskhet»

Det har vært uttallige forsøk på å gjøre­ Støre mer hardtslående og få ham til å snakke enklere. Det siste kan kanskje være en øvelse­ for mange politikere.

En bedre resept for Støre er å være seg selv. Kanskje bør partiet hjelpe ham til å dyrke sin «størskhet», sin dialogiske stil og sitt analytiske blikk.

I en tid med økt polarisering, som virker splittende på samfunnet, er det mange som lengter etter nettopp dialog, historiske linjer og klokskap. I valget mellom en polariserende Listhaug-aktig politiker og en dialogrettet Støre-aktig politiker er det liten tvil om at majoriteten av det ­norske folket ønsker dialog.

LES OGSÅ: Presset mot kontantstøtten øker i Ap

Rikingen Støre

Kanskje bør Støre heller prøve å forklare folk hvorfor han, som en riking fra vestkanten, valgte nettopp Ap når han heller kunne lent seg tilbake og levd et mer behagelig «riking-liv». Om hvorfor en mann som kan flytende fransk, med utdanning fra et prestisje­universitet i klassedelte Frankrike, har valgt å kjempe for å ­beholde den norske modellen, der større likehet er målet. Kanskje ville det interessert mange.

LES OGSÅ: Oppvaskmøte om abort

Lei av det polerte

Min ­påstand er at folk flest er lei ­polerte politikere som forsøker å følge trendene. De vil ha ekte politikere med feil, mangler og ekte liv. Enten det er rar latter, kronglete språk eller vestkantbakgrunn. Enten de fremstår seri­øse og detaljorienterte som Solberg. Eller folkelige som Vedum.

I våre urolige tider finnes det et sug etter det ekte og ærlige. De fleste av oss ønsker å ha tillit til at politikerne snakker sant om det samfunnet de vil skape eller opprettholde.

Støre snakker «størsk». Han er en riking. Begge deler bør Ap være stolt av. Trolig kan partiet vinne velgere på begge deler hvis de gjør det ærlig og uten å forestille seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk