Et underlig, mangfoldig fellesskap
TRO: Når et bredere lag av voksne troende kobler seg på de unge, vil vi også kunne vise at det å være en kristen har mange ansikter. Jeg er redd for en for smal utgave av det å følge Jesus, der det virker som om det å være kristen handler om å ha et sett politiske meninger, eller like en bestemt musikkstil.
DISIPLER: – De første kristne levde troen midt i hverdagene sine, i kirken uten vegger, skriver Linda Andernach Johannessen (på bildet).
Erlend Berge
Mennesker trenger ekte mennesker. Ikke minst trenger unge mennesker ekte mennesker. Jeg tror Karl Johan Kjøde (kommentar i VL 16.6) har rett i at de unge søker ekte fellesskap, som en reaksjon på de digitale enhetenes isolerende kraft.
Jeg er glad i begrepet «kirke uten vegger». For meg handler det om ha et ønske om å leve ut troen midt i hverdagene, med en bevissthet om at Jesus er tilstede midt i mitt liv. Det kan være utfordrende – det kjenner jeg i eget liv! Likevel har jeg våget å skrive om det i boka En kirke uten vegger. Jeg tror nemlig at fellesskapet er en viktig nøkkel. I boka skriver jeg om å kultivere et miljø for vekst, der relasjoner kan blomstre, og enhver som ønsker det blir inkludert som en del av et fellesskap. Uansett hvem vedkommende er.
Hadde vi klart det, tror jeg vi kunne være et miljø som var i stand til å huse vekkelsen Karl Johan Kjøde skriver om. Da ville vi kunne være et miljø der vi voksne ser mer enn bare oss selv og våre nærmeste, men også ser de utover vår egen sfære: den unge voksne som har flyttet ny til byen og trenger en prat med en fra en litt annen generasjon enn sin egen; tenåringen som trenger en sofa å slenge seg ned i; det unge paret som strever etter å ha blitt foreldre for første gang.
Bestill abonnement her
KJØP
