Snusfornuftposering

Noen liker å gå en liten tur av og til. Det er bra for hjertet. Men har en liten tur skikkelig effekt på hjertehelsa? De burde nok vurdert litt hard intervalltrening en eller to ganger i uka, gjerne kombinert med en litt lengre joggetur i pulssone 2. Da ville man sett effekt. Et lite program for styrke og bevegelighet burde også legges inn i ukeplanen. Husk et lite måltid med riktig balanse av karbohydrater og protein etter trening for optimal effekt.

Jo da. Kanskje turgåeren poserer litt i løypa. Men hun får mer trim enn alle de som sitter hjemme i sofaen.

[ Sjømannskirken bekrefter at nordmenn i Spania strever økonomisk ]

Kanskje vår beskjedne turgåer også sorterer søpla? Papir i en dunk, plast i en annen, og husk lokket på beholderen for matavfall. Sortering er bra for miljøet. Men kildesortering har tross alt begrenset effekt. Burde ikke turgåeren selge bilen, flytte inn i et mindre hus, etterisolere taket, og droppe alle utenlandsreiser og rødt kjøtt? Er det ikke litt inkonsekvent å bare sortere søpla hvis en vil bidra til et bedre miljø? Er ikke det bare å posere med plast og papir?

Sitt stille

Kanskje turgåeren gir 100 kroner i måneden til et godt formål? Men er ikke det litt billig godhetsposering? Lusne 100 kroner. Burde hun ikke gitt 10 000? Hva er poenget med å gi hvis det ikke svir og monner? Er ikke det bare litt symbolsk posering? Det er nok best å lukke lommeboka helt.

Slik kan vi fortsette. Alle som bare gjør litt når det gjelder gode formål gjør for lite. Men de gjør mer enn de som gjør ingenting.

Men poenget med en boikott er ikke alltid å holde sin egen samvittighet ren. Noen har et slikt utgangspunkt. Andre ser på boikottaksjoner som målrettede tiltak for å oppnå endring.

For noen er det tydeligvis mer moralsk høyverdig å avstå fra alle tiltak som kan kritiseres framfor å gjøre litt. De som boikotter Freia kritiseres nå fra dette ståstedet. Hvis man ikke boikotter alle varer fra alle konsern som har virksomhet i Russland er man en moralsk inkonsekvent godhetsposør er argumentet.

Det er et behagelig argument for ikke å gjøre noe selv. Man kan i stedet være fornøyd med sin egen evne til å trekke andres standpunkt til sin ytterste konklusjon.

Symbolsk taktikk

Men poenget med en boikott er ikke alltid å holde sin egen samvittighet ren. Noen har et slikt utgangspunkt. Andre ser på boikottaksjoner som målrettede tiltak for å oppnå endring. Å peke ut et selskap kan kalles symbolsk eller urettferdig, men det kan også kalles taktisk.

[ Reagerer på fante-ord: – Rasismen ligger fortsatt i språket ]

Hvis mange nok boikotter Mondelez til at de tvinges ut av Russland vil det førte til at flere konsern med virksomhet i Russland vil vurdere det samme. Det er vanskelig å få full oppslutning om boikott av alle varer som har forbindelser til Russland. Det blir for krevende for mange. Derimot kan en boikott som er kostnadsløs nok for den enkelte til at den får stor oppslutning, tvinge et stort selskap i kne. Det vil gjøre at kalkylene endres i hovedkontorene til andre konsern som er med på å finansiere Putins krigsmaskin.

Et lite stykke Putin

Lar Putin seg skremme av at det blir mindre Kvikk Lunsj-papir i den norske fjellheimen? Nei. Russiske stridsvogner går som kjent ikke på sjokolade og kokosfyll. Men sjakklegende og Putin-kritiker Garry Kasparov sier det slik i et intervju med Dagens Næringsliv: «Sjokolade er ikke det samme som databrikker eller olje, men det handler om prinsippet. Sjokoladesalg hjelper ikke russerne lage å våpen, men det skaper en illusjon av at livet er normalt.» Og videre: «Hvert selskap som forlater Russland etterlater seg et lite krater. Og hvis alle selskapene drar, kan det hende russerne våkner en dag og tenker ‘wow. Nå er vi trøbbel’»

Å avvise en boikott fordi den ikke er 100 prosent effektiv er et makelighetsargument som oppfordrer til passivitet. Noen vil kanskje kalle det snusfornuftposering.

Det kan og fremstå rart at en nordmann boikotter et selskap som Oljefondet har eierandeler i. Men å vente med å gjøre det man mener er riktig inntil Nicolai Tangen inntar samme posisjon er lite selvstendig. Det fremstår mer som en unnskyldning enn et argument. Og man kan selvsagt kritisere Elkjøp for å hive ut Freia, som koster dem lite, mens de fortsatt har over 100 varer fra Xiaomi i sine kataloger. Det er gode innvendinger.

Rammer arbeidsplasser

Jeg skal ikke oppfordre til noen boikott. Den enkelte bør avgjøre selv hva en skal boikotte. Det er ofte gode argumenter mot en boikott.

[ I skyttargravene ligg konservative kristne og homoaktivistar. I krysselden står Simon Stisen ]

En Freia-boikott vil ramme norske arbeidsplasser, og arbeidstagerne der er en helt uskyldig tredjepart. Jeg bor et steinkast fra fabrikken, den er bydelens stolthet, og senest i går snakket jeg med en god nabo som jobber der. Han var sliten og bekymret for arbeidsplassen sin, men også fortvilet over Russlands krig i Ukraina. Det er ikke sikkert de som frykter for arbeidsplassene sine vil få ny jobb hos norskeide sjokoladefabrikker som eventuelt tar over markedsandeler.

Det er noe å tenke på før en går forbi sjokoladehylla. Men å avvise en boikott fordi den ikke er 100 prosent effektiv er et makelighetsargument som oppfordrer til passivitet. Noen vil kanskje kalle det snusfornuftposering.