Det har ikke vært rom for en upolert hippie-Hillary med bustete hår og colabunnbriller som kjemper for radikal feminisme

Ingeborg Misje 
Bergem

Journalist

'Husmødre hjernevasket av patriarkatet'. Slik karakteriserte feministikonet Gloria Steinem de konservative kvinnene som kjempet imot et grunnlovstillegg som slår fast at kvinner og menn skal være like for loven i USA.

Steinem er portrettert i TV-­serien Mrs.​ America, som nå vises på HBO Nordic. Den forteller historien om hvordan grunnlovstillegget mobiliserte konservative husmødre til kamp mot feministene på 70-tallet.

Kampen om ERA (Equal Rights Amendment) fikk en avgjørende rolle i å endre feminismens rolle i amerikansk politikk: fra å være et tema både republikanere og demokrater samarbeidet om, til å bli en merkesak for demokratene og en skyteskive for republikanere.

En konservativ kampsak

Både demokrater og republikanere kjempet for likestilling på begynnelsen av 70-tallet. Grunnlovstillegget ERA ble sett på som en symbolsk støtteerklæring til kvinnebevegelsen. Selv republikanske president støttet Richard Nixon tillegget om ­likestilling.

Men det var før Phyllis Schlafly entret scenen. Republikaneren, aktivisten og den selverklærte husmoren mobiliserte en hær av hjemmeværende kvinner i kampen mot ERA.

Schlafly avviste fullstendig at ERA handlet om like rettigheter for kvinner. Grunnlovstillegget var et angrep på kjernefamilien, og en ondsinnet skammeliggjøring av husmoren. Hun mente ERA ville frata kvinner hardt tilkjempede privilegier, som retten til barnebidrag ved skilsmisse, til kortere arbeidsdager. Hennes beste, om enn mest absurde argument, var at feministene egentlig kjempet for å få lov til å dø i Vietnam.

ERA representerte et angrep på den amerikanske familien, ifølge Schlafly.

Historikere mener Schlafly var avgjørende i å endre det republikanske partiets moral- og familiepolitikk i løpet av 70-tallet. Dermed banet hun veien for Ronald Reagan og moral majority-bevegelsen på 80-tallet.

Feministene har også blindsoner

Schlafly forvrengte, overdrev og vrangleste feministenes meninger. Men serien Mrs America viser at også disse hadde store blindsoner. Dette gjelder ikke minst rase, legning og klasse.

Ifølge serien domineres ­feministbevegelsen av hvite middelklassekvinner med høyere utdanning, og det kan være utfordrende for andre å finne sin plass. Kampen for andre minoriteter velges vekk for ikke å skremme vekk tilhengere; 
det er rett og slett for kontroversielt.

Gloria Steinem og de andre lederne i bevegelsen tar heller ikke innover seg at kvinner som har fysisk krevende fabrikkjobber faktisk ønsker å ha kortere ­arbeidsdager enn mennene. Eller at husmødre uten utdannelse opplever at de ikke har en sjanse til å klare seg i arbeidsmarkedet hvis de blir nødt til å forsørge seg selv.

Denne kritikken har blitt tatt i bruk og forstørret av feministenes motstandere siden den gang.

Et bakteppe for Hillary Clinton

Mrs America gir et interessant bakteppe for å forstå konteksten for et annet feministikon, Hillary Clinton. En dokumentar om hennes livshistorie er også tilgjengelig på NRK nå.

Serien følger Clintons politiske oppvåkning på 60- og 70-tallet, og hennes forbindelse med feministbevegelsen i Mrs America.

Dokumentaren viser hvordan egenskapene hun dyrket frem for å overleve i 70-, 80- og 90-tallets kulturkamper gjorde det vanskelig for henne å vinne presidentvalget i 2016. Der ble hun kritisert for å være reservert og privat, og ikke minst for å ha for tette bånd med finanseliten. Unge kvinner reagerte sterkt på at feministledere som Gloria Steinem kritiserte dem for å stemme på Bernie Sanders i stedet for Hillary Clinton.

Under metoo-oppgjøret ble både Clinton og Steinem kritisert for hvordan de behandlet kvinnene som anklaget Bill Clinton for seksuell trakassering og overgrep. Da Monica Lewinsky-skandalen var på sitt heftigste, skrev Steinem et forsvarsskrift for Bill Clinton i The New York Times. Hun hevdet at han var ­essensiell for å beskytte kvinners reproduktive rettigheter. Feminister burde støtte Bill Clinton, mente Steinem, som fullstendig overså det skjeve maktforholdet mellom presidenten og ­Lewinsky.

I dag fremstår disse kommentarene som i beste fall umusikalske.

Strømlinjeformet og ukontroversiell

Men i dokumentarserien om Hillary Clinton får man likevel en sympati med en politiker med store­ blindsoner. Det er nemlig en grunn til at hun har blitt slik. Det har blitt stilt umenneskelig høye krav til henne; krav som aldri ville blitt stilt til en mann.

Det har ikke vært rom for en upolert hippie-Hillary med bustete hår og colabunnbriller som kjemper for radikal feminisme. Hver gang hun har bydd på seg selv, vært sårbar eller hatt en skarp replikk, har hun blitt hundset, kritisert og ledd av. Den striglete Hillary i pastellfargede buksedresser som kommer med ukontroversielle plattheter, har blitt strømlinjeformet og komitégodkjent for å kunne aksepteres av flest mulig.

Kampene hun har kjempet, og egenskapene disse kampene har dyrket frem i henne, har gjort henne uspiselig også for unge kvinner og venstresiden av det demokratiske partiet.

Da hun endelig fikk muligheten til å prøve seg i en presidentkampanje, mente mange hennes politikertype var utdatert.

I dokumentarserien synes det som Hillary Clinton selv har forsonet seg med dette. Dokumentaren antyder at hun har banet vei for andre kvinner. At hun ofret seg for at andre kvinner skulle få komme til i offentligheten.

Jeg håper det er sant, men jeg er ikke sikker.

LES FLERE SAKER FRA VÅRT LANDS REDAKSJON:

• «Det er betimelig med kritikk av den nykonservative bønneveilederen fra Islamsk Råd. Historisk har begrensninger av kvinners aktiv religiøse deltagelse satt stygge spor, både i islam og kristendommen», skriver politisk redaktør Berit Aalborg.

• Ulla Svalheim anmelder: «I år er det 60 år siden den revolusjonerende p-pilla kom på markedet som et prevensjonsmiddel i USA. Marte Stubberød Eielsen har skrevet bok om dens tilblivelse og historie».

• «Vi liker det egentlig ikke, men vi er ekstremt opptatt av kjønn», skriver Ane Bamle Tjellaug

---

Fakta:

---