Forrige helg ble en barnegrav i Haugesund nedtagget med grov anti-muslimsk tekst. Det sto blant annet at «Udland gravplass er kristen hellig grunn. Døde muslimske satandyrkere har intet her å gjøre. Fjern dette søppelet». Et annet sted på steinen sto det at muslimer må «utryddes i konsentrasjonsleir». I den påfølgende uken fikk det politiet omtaler som «en utenlandsk familie» i Haugesund et brev som inneholdt et rasistisk budskap som lignet det på graven.

En mann i 30-årene er siktet for det hatefulle hærverket. Til Haugesunds Avis opplyser politiet om at både vitneforklaringer og skriften gir politiet grunn til å tro at det er samme person som også står bak hatbrevet.

Barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) sa i slutten av forrige uke til Vårt Land at hendelsen ­tydeliggjør at muslimhat er et utbredt problem i det norske samfunnet, og at hendelser som dette viser at vi trenger mer kraftfulle tiltak mot muslimhatet i vårt samfunn. Vi deler både Lindtveit Røses analyse og konklusjon.

Det er under et år siden Philip Manshaus drepte sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og gikk til angrep på al-Noor-­moskeen. Dette viser at noen også er villig til å utøve vold på grunn av sitt hat. 22. juli er vår tids mest grusomme eksempel på at hat kan føre til vold, drap og terror.

I fjor skrev lege og forsker Bushra Ishaq i Vårt Land at hun har venner som lurer på hvilken utdanning det er lurt å ta i tilfelle de må flykte fra Norge fordi de er muslimer. Hun skrev: «Jeg har muslimske venner som ikke tør å fortelle kollegaer at de er muslimer, eller at de praktiserer muslimske plikter som bønn og faste.»

Vi er for lengst kommet dit at vi må ta alle former for rasisme, muslimhat og jødehat på det største alvor. Det hviler et tungt ansvar på våre folkevalgte og regjeringen for å sette i gang tiltak. Men ansvaret hviler også på hver enkelt av oss. Vi har alle en plikt til å si ifra dersom vi hører nedsettende og hatefulle ytringer.