Kultur

– Viktigst når kassadamen på Coop'en kommer

I fjorten år har bygda samlet seg om salmer. Salmekveld nummer 200 feires med ett døgns salmefest og glede.

Etter 199 salmekvelder er salmesangen blitt en viktig del av den kirkelige identiteten i Skjerstad og Misvær menighet. For å feire kveld nummer 200, inviterer de sammen med Sør-Hålogaland bispedømme og Kirkemusikksenter Nord til to dager med salmeglede – en dag i Skjerstad kirke, og neste i Hunstad kirke.

– En inspirasjonssamling i Skjerstad og en fagsamling i Bodø gir et helt døgn med salmefest og glede, sier Torkel Irgens som er kirkefagsjef i Sør-Hålogaland bispedømme.

LES OGSÅ: Det oppstod en magi

Frimodig

Salmekveldene ble startet av kantor Hildur Eli Gryt som nyansatt organist i Misvær og Skjerstad. For fire år siden ga hun ut boka Lenge leve salmen! der hun gir en «bruksanvisning» på salmekveldene.

– Vi må synge salmer med stor frimodighet. Det er en kulturskatt vi ikke skal tenke smått om. Den er så viktig i sorg og glede, sa hun til Vårt Land i fjor.

– Allsangen er noe vi sårt trenger – «kanskje som en ustemt englesang». Kommende generasjoner vokser opp med en fattigere kultur uten salmesang, mener hun.

LES OGSÅ: «Ønskekonserten» der alle får ønske sin salme

Salmekveldene har vært arrangert to kvelder i måneden, en i hver av kirkene Skjerstad og Misvær. Organisten trodde knapt det var mulig, men menigheten har lykkes med å åpne dørene. Mange som ikke er så ofte å se i gudstjenesten, kjenner seg etter hvert hjemme og har fått et eierforhold til salmetreffet. Kveldene starter med at en gjest presenterer «sine» salmer.

Identitet

– For menigheten er det blitt en viktig kirkelig identitet. Salmekveldene er blitt arena for å være kirke. Felles salmesang er blitt en del av det å være kirke. Da de begynte måtte de hente inn folk utenfra som skulle være kveldens gjest. Ordføreren har vært der flere ganger og kommer igjen nå. Vel så viktig er det når kassadamen på Coop'en kommer. Ingen har tidligere spurt henne hvilke salmer hun liker. Salmekveldene har enda tydeligere gjort salmeskatten til et felleseie, mener Irgens.

LES OGSÅ: Blir aldri ferdig med Petter Dass

Han registrerer at det å arrangere salmekvelder har spredd seg og blitt mer og mer vanlig i mange menigheter over hele landet. Han ser at det bygger bro til det lokale kulturlivet slik at musikere og korps blir med om et felleseie.

– Salmer er et viktig trossuttrykk som vi trenger i vår tid, og som det er viktig å gi videre til nye generasjoner. Derfor er vi glade for å ha med barnekor i feiringen, sier Irgens.

Folkelig

I salmefestens faglige del er Erik Hillestad sentral. Kirkelige Kulturverksteds nytolkende formidling av salmeskatten har vært med på å gi nytt liv til salmene. Utgivelser med Kari Bremnes, Ole Paus, Mari Boine, Sondre Bratland. Magnus Grønneberg og andre har vært med på å gi salmer tilbake til folket.

Sindre Eide skal snakke om «salmeglede i den verdensvide kirke». Sammen med Estrid Hessellund har han nylig skrevet sangheftet Sing along – sanger i fellesskap med folkelige og religiøse sanger fra mange land.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur