Salmene får egen festival

Det starter torsdag med en faglig konferanse for korledere og andre som jobber med salmer og sanger i trosopplæringen. Deretter er det salmesang og foredrag gjennom hele helgen.

Salmesprengt

En som har bred erfaring med folkelig salme­sang er kantor Hildur Eli Gryt. Noen mener hun er «salmesprengt som et trøorgel». Selv mener hun allsangen er noe vi sårt trenger – «kanskje som en ustemt englesang». Kommende generasjoner vokser opp med en fattigere kultur uten salmesang, mener hun.

– Vi må synge salmer med stor frimodighet. Det er en kulturskatt vi ikke skal tenke smått om. Den er så viktig i sorg og glede, sier hun. For to år siden ga hun ut boka Lenge leve salmen!. Den handler om salmekveldene hun som nokså nyansatt organist startet i Misvær og Skjerstad i 2008. På festivalen oppsummerer hun erfaringene i et foredrag.

LES OGSÅ: Samler salme-Norge

– Jeg hadde ikke trodd det var mulig. Det er blitt en viktig kveld for mange, ikke bare fordi de våget å bryte en barriere ved å stå foran naboer og kjentfolk og snakke om noe så personlig som tro og salmer. Men like mye det at kirka så dem og hadde bruk for deres fortelling, deres bidrag, forteller hun.

Døråpner

Salmekveldene arrangeres én kveld i måneden. Mange som ikke er så ofte å se i gudstjenesten, kjenner seg hjemme og har fått et eierforhold til salmetreffet. Kveldene starter med at en gjest presenterer «sine» salmer. I begynnelsen var gjestene prester, domkantor, domprost og etter hvert to biskoper. Etter at en lokal profil som er elektriker og kor- og korpsdirigent, sa ja til å komme, åpnet han døra for mange. Pensjonister, tenåringer, ordfører, hjelpepleiere, lærere og butikkansatte kom med sine salmevalg.

LES OGSÅ: Synger når vi blir grepet

Andre post på programmet er «ønskekonserten» der alle får ønske sin salme. Siste del av kvelden er kaffepausen.

– Den er like viktig. Det er mye å snakke om etter en god opplevelse, sier Gryt.

Hun er ikke sikker på om salmekveldene har ført til at så mange flere kommer til gudstjeneste, men tror det merkes på at flere går til nattverd. Noen kaller det en stille vekkelse.

Ordførerens salme

Om to uker arrangerer menigheten salmekveld nummer 178 i rekken. Da har Bodøs ordfører og Arbeiderparti-politiker Ida Pinnerød takket ja til å være kveldens gjest. Hun oppfatter salmekveldene som en viktig tradisjon.

– Jeg velger meg salmer som ligger hjertet nærmest og som har fulgt meg hele livet. Min finlandsvenske mor lærte meg «Tryggare kan ingen vara» og «Blott en dag». De er skrevet av Lina Sandell og er fantastisk ­vakre og sterke. Fra kjøkkenbordet kan jeg se ut mot Elias Blix' landskap og har valgt å ta med hans «No livnar det i lundar». Blix er en av våre største salmediktere, sier Pinnerød.

Å få enda en festival til festival- og kulturbyen, synes hun er stas. Selv synger ordføreren mest når hun er alene, og når barna skal i seng, er det til mormor og mors sang «Tryggare kan ingen vara».

– Domkirkemiljøet er viktig for byens musikkliv. De fikk da også kulturprisen i år. De er aldri redde for å utfordre de tradisjonelle formene. De tar del i resten av byens musikkliv og inviterer inn. Salmefestivalen vil nok bære preg av den åpenheten, sier hun.

«Kvinnesalmer»

Birgit Djupe­dal har sunget og lært orgelspill i Bodø. Nå studerer hun komposisjon på Island. Sammen med Are Furubotn har hun komponert 50 nye salmer som de presenterer på festivalen.

– Vi syntes ikke alle salmene­ snakket til oss. Derfor ville vi finne tekster og komponere melodier i et mer moderne tonespråk. Fordi det er utrolig få kvinner representert i kirkens salmebok, vil vi rette opp balansen, forteller­ Djupedal.

De har laget melodi til tekster av forfattere som Gunvor Hofmo, Cecilie Cottis Østreng, Dagny Tande Lid, Anna Helene Guddal, Inger Hagerup, Maren Barlien og Erna Johannesen.