Ola Bremnes: ‘Blir nok aldri ferdig med Petter Dass’

Ola Bremnes er blitt 62 år. Petter Dass døde da han var 60. Om sistnevnte var mest kjent for Nordlands trompet, er Ola Bremnes kjent for en lang rekke nordnorske viser, tett på livet og døden, den ville naturen han daglig ser rett utenfor stuevinduet,­ og – ikke minst – sine sanger og fremføringer av Petter Dass-tekster. Den går visst ikke over, den dype fascinasjonen, for den nordnorske kultur-kollegaen som døde for over 300 år siden.

– Jeg oppdager stadig hvordan Petter Dass' tekster fremdeles angår oss, enten vi er ateister, kristne eller noe midt i mellom. Det er et enormt poetisk trøkk i dem, ofte også ­humor, enten han skriver om ­livet, døden, gudsbegrepet, djevelen eller naturen.­

Skapelsen

Før arbeidet med Petters poetiske pulver, tok Bremnes omsider jobben med å redigere flere religiøse Dass-tekster ned til popformatet. Det ga full uttelling. Særlig det han gjengir i sangen «Den første dag».

– Det er en fargerik tekst om skapelsen, med flere sterke ­historier fra Bibelen. For meg ble den sterkeste historien om den aller første dagen. Teksten er et fantastisk flott bilde på noe nytt og ubrukt, nesten som det første snefallet, og hvilke muligheter det gir.

Selv om Petter Dass var fast i troen på sin Gud, mener Bremnes han beskrev mer enn han forkynte.

– Poesien hans hadde en inntrykksvarhet som overgår det meste.

At Petter Dass var like fast i troen på djevelen som på Gud, og at det rent teologisk kunne virke veldig svart-hvitt, forklarer Bremnes med at dette var et typisk syn på tilværelsen på denne tiden.

– Man drev jo med heksebrenning. Kampen mellom protestanter og katolikker pågikk for fullt. Uansett greide Petter Dass i for eksempel «Herre Gud ditt dyre navn å ære» å formidle en allmektig Gud, som fremdeles alle kan forholde seg til, enten det er snakk om begravelse, bryllup eller en vanlig gudstjeneste. I «Komme ditt rike» formidles Guds rike vakkert: Hvor er det hen? Kanskje inni hjertene våre?

Forlatt

Ola Bremnes sier han særlig etter å ha saumfart den poesien Dass skrev mot slutten av livet sitt, har fått en dypere forståelse for hvem dikterpresten var. For eksempel det han skrev etter at en av de tre nordlands-sjektene hans, som fraktet tørrfisk, gikk til bunns med full last.

– Petter Dass takker for at liv ikke hadde gått tapt. Men han lar det også skinne igjennom at han nå føler seg mer forlatt enn på lenge. Hvorfor skal han, som har tjent Vårherre så lenge, bli straffet slik?

Verre enn å miste en båt, var det at Petter Dass mistet sin yngste­ sønn, og selv fikk en ­alvorlig nyresykdom.

– At det nå virkelig stod om livet, preger også poesien hans. Han tar oss langt inn i det vanskelige i livet sitt.

Viktig jobb

Sammen med søsteren Kari ga Ola Bremnes i 1984 ut LP-en Mitt navn er Petter Dass som boer ved verdens ende, hvor Sigvald Tveit skrev musikken. Tolv år senere kom oppfølgeren Vær hilset!, med flere tekster av Petter Dass, hvor Ola Bremnes selv hadde­ skrevet melodiene, sammen med et knippe norske folketoner. Opptaket ble gjort i Bodø domkirke 2. pinsedag 1995 i anledning 1.000-årsjubileet for kirken i Norge. En lang rekke opptredener fulgte. Før han nå, 22 år senere, tar enda en runde­ med teologen og dikteren fra ­Alstahaug i Nordland. Lanseringen­ av Petters poetiske pulver i Fjell kirke i Drammen søndag, ga han trygghet på at interessen for Dass ikke har lagt seg siden sist.

– Fjell kirke har et multikulturelt preg, og det var fantastisk å merke hvordan disse over 300 år gamle tekstene fremdeles ­berørte folk, uansett hvem de var og hvor de kom fra.