«Vi visste ikke hva som skjedde»
Historiker vil stikke hull på krigsmytene vi liker å lulle oss inn i.
Stavangerjødene forlot Norge på den vanligste måten: De ble drevet om bord i troppetransportskipet Donau på Oslo havn den 26. november 1942
Fossum, Georg W.
«Natten mellom andre og tredje mars, i ei seng i ei bygd, sover ei lita jente trygt. I Polen har hennes mor begynt på den to kilometer lange vandringen til krematoriet. Hun går gjennom skogen. Hun går inn i en brakke og kler seg naken. Det er natt når Zyklon B-gassen slippes inn.» Historien om Hildur Sara Joseff, som ble mor på verst tenkelige tidspunkt, men reddet datteren ved å gi henne fra seg, er et av mange bruddstykker historiker Kjersti Dybvig har sporet opp for å gjenskape krigen.
– Det utrolige er at søsteren hennes, Selma, fødte et barn bare måneder i forveien, også hun ga bort datteren. At noen overlevde, at de ikke klarte å ta knekken på alle, føles fantastisk midt oppi alle grusomhetene, sier Dybvig.
Vanlige folk. De to jentene vokste opp uten å vite om hverandre i mange år. I dag har Dybvig vært i kontakt med både datter og barnebarn av søstrene Joseff. Gjennom historiens bruddstykker har hun spolt tilbake til 1942. Til to store arrestasjonsbølger der samtlige jøder fra Stavanger forsvinner. I boken «Jøder og politi i Stavanger. Glemselens bekvemmelig letthet» går historikeren utenom soldatenes fotspor. I stedet forsøker hun å avdekke holdningene og tankene til vanlige folk. Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad har vært blant kildene.
Bestill abonnement her
KJØP