Åndelighet som staffasje
ANMELDELSE: The Phoenician Scheme er Wes Andersons mest åndelige film. Svakheten er at den amerikanske filmfortelleren ikke er seg selv nok.
ANDERSONSK: I Phoenician Scheme er ikke menneskene menneskelige nok, mener Vårt Lands kritiker Einar Aarvig.
Focus Features
I en underholdningsvirkelighet som fortsetter å omfavne konsepter og kjente varemerke, er manusforfatter og regissør Wes Anderson noe så sjeldent som en auteur – en filmforteller med en sterk og gjenkjennelig signatur.
Så sterk og gjenkjennelig at han har blitt en merkevare i seg selv; en merkevare med varemerke, kunne man sagt: For selv om historiene hans er satt til vidt forskjellige tider og miljøer, er det lett å identifisere en Anderson-film: Den renskårne bildesymmetrien ligner lite annet.
Han turnerer dessuten en rekke gjenvendende elementer og tematikker: Oppløste familier, vidunderbarn, dingsbomser og snurrepiperier, hippe klær og frisyrer – og tilnærmer seg gjerne livets store spørsmål (død, hevn, vennskap, havet, arv, kjærlighet) med en blanding av vindskeiv naivitet og estetisk perfeksjonisme.
Bestill abonnement her
KJØP
