Bøker

Tannlegen lærte seg norrønt som 70-åring og oversatte 600 år gammel kongebok til norsk

– Flatøybok er en skattekiste av spennende historier, lover oversetteren.

Bilde 1 av 2

– Dette er en nasjonalskatt på Island, så prosjektet har vært helt spesielt.

Edvard Eikill forteller om det mangeårige arbeidet med å oversette Flatøybok, en over 600 år gammel sagatekst fra Island. Seks skinninnbundne bind foreligger nå i moderne norsk språkdrakt, og oversettelsesarbeidet er dermed en saga blott.

– Det kom nesten abstinenssymptomer, humrer han.

– Da jeg var ferdig, slo det meg plutselig ... Hva skal jeg ta meg til nå?

Sen debut

Edvard Eikill hadde et yrkesliv som tannlege bak seg da han pensjonerte seg i 1997. Interessen for sagaene var imidlertid ikke ny. Sagalitteratur har han lest så lenge han kan huske. Etter at pensjonisttilværelsen slo inn, bestemte han seg for å lære seg norrønt. Samtidig begynte han å skrive middelalderromaner.

– Min store interesse for sagahistorien har inspirert meg til å skrive. Så jeg har etter hvert begått noen historiske romaner. Den første boken jeg ga ut, kom på min 75-årsdag i 2005.

Det var Torgrim Titlestad og Saga Bok – «hele Norges sagaforlag» – som tok initiativ til å oversette Flatøybok, som ble skrevet på slutten av 1300-tallet. Eikill hadde oversatt et par norrøne bøker tidligere, og ble derfor spurt om å ta fatt på dette islandske storverket som i versjonen han oversatte var på 2.000 sider. Arbeidet tok til i 2011 – åtte år senere var siste norrøne setning oversatt til moderne norsk – og nå, med femte og sjette bind, er verket komplett.

Kalveslakt

Det stavangerbaserte forlaget kaller Flatøybok en av kronjuvelene i den norrøne sagalitteraturen, og de kaller det en unik beretning om Norges historie. Det har kostet dem 15 millioner å realisere drømmen om seksbindsverket på norsk, men fra at så godt som ingen kjente til middelalderteksten i 2014, er det ifølge forlaget nå solgt omtrent 24.000 bøker.

Det originale middelaldermanuskriptet er nedtegnet på kalveskinn, og står på UNESCOs verdensarvliste.

– De slaktet 113 kalver for å bruke huden til å lage disse pergamentsidene. Skriften er så tydelig og klar at det kunne vært skrevet for bare noen måneder siden. Det må ha vært kolossalt kostbart, forteller Eikill.

Kongelige ord

I forordet til det første bindet av den oversatte Flatøybok skriver kong Harald at det ikke finnes «noe tilsvarende verk som forteller så inngående om den felles kulturelle og historiske arven vi skandinaver deler».

Og det er ikke tilfeldig at boken har et majestetisk forord.

Jon Håkonsson var mannen som tok initiativ til å skrive Flatøybok mot slutten av 1300-tallet. Ideen var å lage en slags lærebok om tidligere norske konger for den daværende kong Olav IV. Den bemidlede islendingen Håkonsson samlet et knippe av sagaøyas fremste intellektuelle og tok i bruk en del av de samme kildene som Snorre Sturlason hadde brukt 150 år i forveien, forteller forlaget. Men den norske kongen døde som 17-åring, og fikk aldri se boken. Håkonsson fullførte likevel verket.

Flatøybok ble forært til den danske kongen i 1656, og var oppbevart i København i mangfoldige år. Ikke før i 1971 fikk islendingene klenodiet tilbake til Reykjavik, da hilste titusener verket velkomme hjem, forteller oversetteren.

Det originale kalveskinnspergamentet kom aldri til Norge, men i desember kunne redaktør Torgrim Titlestad overrekke det oversatte seksbindsverket til kong Harald.

LANG DAGS FERD: har blitt kalt «de norske kongers historie». Nå, over 600 år etter dets tilblivelse, foreligger hele det islandske sagaverket på norsk. Anders Kvåle Rue har stått for illustrasjonene. Her fra Slaget ved Stamford Bridge.
Flatøybok har blitt kalt «de norske kongers historie». Nå, over 600 år etter dets tilblivelse, foreligger hele det islandske sagaverket på norsk. Anders Kvåle Rue har stått for illustrasjonene. Her fra Slaget ved Stamford Bridge.

Oversett og oversatt

Verket var lenge oversett av forskningsmiljøet. Det havnet i skyggen av Snorres Heimskringla. Sagaenes storhetstid hadde bleknet da Flatøybok ble skrevet, og derfor har den i liten grad vært gjenstand for forskning. Hvorfor det gikk 600 år før boka ble oversatt, har ikke Eikill stor annet å si om enn at er et «veldig godt spørsmål».

– Små bruddstykker har vært oversatt og blitt brukt av historikere, men disse oversettelsene har bare vært til eget bruk, forteller han.

Eikill synes det er spennende om dette slår an i en tid der folk er vant til å konsumere middelalderfortellinger gjennom tv-mediet. Han bemerker at de fleste historiene har sitt forelegg i bøker, og mener oversettelsen av Flatøybok har noe for seg. Han kaller det en skattekiste av spennende historier.

– Det har den betydning at en får en innføring i sagalitteratur som er forskjellig fra Heimskringla. Hvis folk leser det, vil det utdype forståelsen av sagalitteraturen. Jeg håper det kan stimulere til interesse for historien, det er viktig å kjenne til starten på vårt lands historie.

Driftig

Eikill entret det nye tiåret uten Flatøybok, en slags følgesvenn gjennom store deler av det forrige. Selv om dét arbeidet er ferdig, blir ikke den driftige 89-åringen arbeidsledig av den grunn.

– Det var nye ting å ta fatt på. Det kommer en ny roman i løpet av året.

LES OGSÅ:

• Døde en av norgeshistoriens viktigste skikkelser som hellig munk i Syria?

• – Dette er litteratur om vår tid

---

Flatøybok

  • Flatøybok er det største sagaverket skrevet på Island, skrevet på slutten av 1300-tallet.
  • Edvard Eikill har oversatt verket, Torgrim Titlestad har vært hovedredaktør, Anders Kvåle Rue har laget illustrasjonene.
  • I 2014 kom det første bindet i norsk oversettelse på Saga Bok forlag.
  • Den norske oversettelsen er nå komplett, da femte og sjette bind ble utgitt på tampen av fjoråret.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Bøker